| dc.description.abstract | Sammendrag
ADHD er en tilstand som kjennetegnes ved konsentrasjonsvansker, uro og impulsivitet. Tilstanden defineres som en funksjonsforstyrrelse som kommer av ubalanse i hjernen, altså en nevrobiologisk tilstand. Omlag 3- 5 prosent av landets barn under 18 år har ADHD, tallet er sammenlignbart med de europeiske forskertallene som ligger mellom fem og seks prosent. Det er antatt at ADHD oftere oppstår hos gutter enn hos jenter, og forholdet regnes som 1:3
Gjennom de seinere årene er det drevet mye forskning og kunnskapsutvikling rundt ADHD, noe som er flott med tanke på at vi befinner oss i et spenningsfelt mellom myter og sannheter. Vi hører ikke sjelden til beskrivelser om late og umotiverte barn med samspillsproblemer, foreldre med manglende evne til grensesetting, og samarbeid hjem – skole bærer naturlig nok preg av dette. De negative historiene er som oftest de som kommer fram i media, og som blir en av de faktorene som gjør at det ikke blir enkelt å navigere seg frem i et landskap hvor terrenget kan virke både humpete og umulig å ferdes i for mange.
I denne studien har jeg benyttet narrativ analyse. Det ble gjennomført semistrukturerte intervju med to tidligere grunnskoleelever med ADHD. Det er benyttet induktiv tilnærming gjennom hele forskningsprosessen.
I denne studien kommer det fram hvor viktig det har vært er med tilrettelegging og tilpasset opplæring, god relasjon til lærerne og betydningen for vennskap og sosial tilhørighet. Alle disse tre henger sammen, og er de positive historiene informantene har lagt vekt på fra grunnskoletiden. Gjennom lærere som aksepterer elevene, tar initiativ og viser interesse for elevene, blir det også lettere å bli akseptert av jevnaldrende og lettere å etablere vennskap med dem. En tilpasset opplæring vil i tillegg ha noe å si med tanke på elevens trivsel og mestring sosialt og faglig.
En forstår dermed at det er et viktig med riktig kunnskap om ADHD innad i skolen og blant alle ansatte. Ledelsen sitter med et overordnet ansvar i forhold til at de nødvendige rettighetene følges opp, i tillegg til å tilrettelegge for at samarbeidet med hjemme, skole og hjelpeapparatet følges opp og tar tak om det ikke fungerer. Det stilles i tillegg krav til at lærerne legger opp og gjennomfører undervisningen ut fra den kartlegging som er gjort ut fra forutsetninger og behov. Læreren skal også følge opp og tilstrebe en god dialog med hjemmet, her er det de som er den profesjonelle part. Gode og riktige kunnskapen om ADHD er med på å skape mindre intoleranse og forståelse for det som er «normalt» innenfor diagnosen. Er atferden en «sykdom» eller dårlig oppførsel og oppdragelse? Kartlegging innenfor vansker, men også styrker er viktig for den videre utviklingen.
Utgiver: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Pedagogisk institutt | |
