Rustet mot uvær: Hvordan SNO personell håndterer en krevende arbeidshverdag
Abstract
I denne studien tar jeg et dypdykk i den krevende arbeidshverdagen til feltarbeiderne i Statens Naturoppsyn (SNO). SNO er en del av Miljødirektoratet og er miljøforvaltningens operative feltorgan. Denne studien hadde som formål å få større innsikt i det psykososiale arbeidsmiljøet til feltarbeiderne i SNO og bidra til økt stressmestring over tid. Det har ledet fram til følgende problemstilling: Med bakgrunn i en stressende arbeidshverdag, hvilke medierende faktorer oppleves som viktige blant feltarbeiderne for å mestre krevende hendelser i SNO?
Jeg har valgt en kvalitativ, fenomenologisk metode for å svare på problemstillingen. Seks feltarbeidere som enten jobbet med rovvilt, motorferdselkontroll eller var med på sanering av en villreinsflokk i Nordefjell, ble intervjuet. Gjennom analysen, som besto av koding og kategorisering, kom jeg fram til fire hovedkategorier som var viktige medierende faktorer for å mestre krevende hendelser blant feltarbeiderne.
De fire funnene som utpekte seg som medierende faktorer i det psykososiale miljøet som var viktige for å tåle den mentale belastningen man kan oppleve som feltarbeider i SNO var:1) Sosial støtte. Det er informasjonsstøtte som utpeker seg, der de opplever å ha flere støttespillere de kan ringe internt i SNO og Miljødirektoratet. I forhold til organisasjonskulturen er det funn som tyder på at det ikke er en utbredt kultur for å snakke om emosjonelle aspekter på jobb. 2) Ledelse. Denne studien har ikke undersøkt om feltarbeidere opplever å ha relasjonelle ledere i dag. Det er funn på at feltarbeiderne ønsker ledere som engasjerer og bryr seg om dem som mennesker. Det er også funn på at de i større grad ønsker en relasjonell leder enn en faglig dyktig leder. 3) Debrifing. Når det gjelder debrifing, så er opplevelsene varierte. Noen feltarbeidere opplever stor grad av debrifing, mens andre opplever manglede debrifing. Dersom det gjennomføres, tenderer det mot en teknisk debrifing. I den grad det utføres debrifing på ulike mindre hendelser, er denne uformell og gjennomført i bilen etter oppdrag eller på en koie på fjellet. 4) Emosjonell intelligens. De fleste feltarbeiderne har tatt lærdom gjennom negative erfaringer som har gjort de bedre rustet til å håndtere krevende situasjoner. Når det gjelder emosjonell åpenhet, så er det stor variasjon her. Sagt på en annen måte, det er kanskje her potensialet for utvikling ligger.
Studiens funn og potensial er å etterstrebe en organisasjonskultur der det er rom for å vise sin sårbare side på jobb. En slik organisasjonskultur vil legge et godt grunnlag for en lærende og utviklende arbeidsplass der det psykososiale arbeidsmiljøet er den viktigste medierende faktoren for å håndtere krevende situasjoner som oppstår. Gode relasjonelle ledere er sentralt for å lykkes i dette arbeidet, og det kan ligge et uforløst potensial i å vektlegge debrifing av større og mindre krevende hendelser.
Denne studien håper jeg kan være nyttig for SNO som organisasjon, slik at funnene kan bidra til fortsatt økt fokus på deres psykososiale arbeidsmiljø. Jeg håper at denne studies fokus på det psykososiale arbeidsmiljøet, og de fire funnene kan være relevant for andre «operative organisasjoner», for eksempel politiet, vektere og tollere, eller innenfor helse, politikk og skole.