Hørselshemming - utvikling av talespråk hos flerspråklige barn med cochleaimlantat. En casestudie. "Hvordan legge til rette for lytte- og taletrening til et flerspråklig barn med cochleaimplantat".

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Min interesse for utvikling av talespråk hos flerspråklige barn med cochleaimplantat. Jeg ønsket å finne ut hvordan disse barna blir fulgt opp med hensyn til lytte- og taletrening. Problemstilling: Hvordan legge til rette for lytte- og taletrening til et flerspråklig barn med Cochleaimplantat. Metode: Jeg valgte å gjøre en kvalitativ casestudie av et flerspråklig barn med cochleaimplantat. Gjennom videoobservasjoner og intervjuer ønsket jeg å finne informasjon og lære mer om hvordan pedagogene la til rette, gjennom lytte- og taletrening, for at barnet skulle få utvikle et bedre talespråk. Funn og oppsummering: Fagpersoner som skal arbeide med flerspråklige barn med cochleaimplantat (CI) må ha god kompetanse om hørselshemming og grunnleggende språkutvikling. De må i tillegg ha kompetanse om flerspråklighet og språkutvikling slik at de kan legge til rette for at barnet skal få opplæring, og dermed få utvikle talespråket sitt på morsmålet og på norsk. For at et hørselshemmet barn skal få tilgang til lydene det trenger å lære seg, er det viktig at bakgrunnsstøy blir minimert slik at det blir minst mulige forstyrrelser som kan ta bort konsentrasjonen til barnet. Det er gjennom samspill med andre vi lærer. Jeg så mange eksempler på dette i mitt forskningsprosjekt. Det var et anerkjennende miljø med godt samspill mellom pedagogene og Terje. Det er viktig at pedagogene vet nivået barnet er på i sin språkutvikling. Da kan pedagogene bygge det som Bruner kaller for stillaser, og barnet kan bevege seg ut i det Vygotskij beskriver som den nære utviklingssonen (Tetzchner, 2005). Pedagogene kan legge til rette aktivitetene slik at de blir interessante og barnet får være i sin flytsone (Csikzentmihalyi, 2000). Dermed får barnet utvikle talespråket sitt gjennom lytte- og taletreningsøktene med pedagogene. For at et flerspråklig barn med CI skal få et best mulig tilrettelagt miljø for lytte- og taletrening må kommunikasjonen mellom foresatte og fagpersonene rundt være god. Det er viktig at en forstår hverandre og det som blir formidlet, derfor er tolk nødvendig i noen tilfeller, men ikke alltid. Anerkjennelse og gjensidig respekt er grunnleggende mellom foresatte, barnehagen og andre fagpersoner for å få til et godt samarbeid rundt det hørselshemmede barnet.

Hørselshemmingen til Terje ble oppdaget tidlig og han fikk CI bilateralt da han var 7 måneder. Foresatte og hjelpeapparatet rundt Terje har fått veiledning om hvordan jobbe med lytte- og taletrening. Dette arbeidet har resultert i at det er dannet lydspor i hjernen slik at han har klart å ta igjen den forsinkede språkutviklingen i forhold til sin alder. Han går i en barnehage der det kun er fagutdannede personer innen hørsel. Han har fått god oppfølging av personalet som har lang erfaring med lytte- og taletrening. I forhold til utviklingsskjemaet i «lytte, lære, snakke» (Cochlear, 2005) ligger han nå ca. ½ år fremfor sin alder i språkutviklingen. Han vil alltid være hørselshemmet og vil fortsatt ha behov for varierte erfaringer med talespråket. For at Terje skal opprettholde en aldersadekvat språkutvikling må han videre få muligheter til å trene lytteevnen som grunnlag for taleutvikling, og han må fortsette å bli «badet» i språkene han skal lære seg å mestre.

Abstract Background: My interest for the development of spoken language in multilingual children with cochlear implants. I want to find out how these children are followed up with regards to listening and speech training. Problem definition: How to facilitate listening and speech training for a multilingual child with cochlear implants. Method: I chose to do a qualitative case study of a multilingual child with cochlear implants. Through video observations and interviews, I hoped to find information and learn more about how educators are facilitating, through listening and speech training, the child’s development of better spoken language. Findings and summary: The professionals that are going to work with multilingual children with cochlear implants (CI) need to have adequate skills and knowledge about hearing impairment and basic language development. They must also have competence in multilingualism and language development so that they can facilitate the child’s training, and therefore also develop further spoken language in both their mother tongue and in Norwegian. For the hearing-impaired child to get access to all the sounds he/she needs to learn, it is essential that background noise is minimized, so that there are as few disturbances as possible that can take away the child’s concentration. It is through interactions with others that we learn. I saw many examples of this through my research project. It was a supportive environment with good collaboration between the educators and Terje. It is important that the educators know what level the child is at in his/her language development. Then the educators can build what Bruner calls scaffoldings, and the child can move around in what Vygotskij describes as the “zone of proximal development” (Tetzchner, 2005). The educators can facilitate interesting activities and the child gets to be in their flow state (Csikzentmihalyi, 2000). In that way the child gets to develop his/her spoken language through listening and speech training sessions together with the educators. For a multilingual child with CI to get the best possible environment for listening and speech training, communication between the parents and the professional staff involved needs to be good. It is important to understand each other and what is being communicated, therefore a translator is essential in some cases, but not always. Recognition and mutual respect are fundamental between the parents, the kindergarten staff and other professionals in order to build a good teamwork around the hearing-impaired child.

The hearing impairment of Terje was discovered early and he got bilateral CI when he was 7 months old. The parents and the support system around Terje has gotten guidance on how to work with listening and speech training. This work has resulted in the creation of soundtracks in his brain, which allowed him to catch up with his initial delay in language development relative to his age. He goes to a kindergarten where the staff is professionally trained within the field of hearing. He has received good follow-up by the staff, who has a long experience in listening and speech training. According to the development scheme in «Listen, Learn, and Talk» (Cochlear, 2005), he is now approx. ½ a year ahead of his own age when it comes to language development. He will always be hearing impaired and will still need various experiences with the spoken language. For Terje to maintain an age-appropriate language development, he must be given further opportunities to practice his listening skills as a basis for his speech development, and he needs to continue to be «immersed» in the languages he is going to master.