Sykepleierens rolle overfor barn som pårørende

Abstract

Hensikt: Hensikten med denne studien har vært å finne ut hva barn og unge med alvorlig psykisk syke foreldre trenger av hjelp og oppfølging fra sykepleiere i helsevesenet. Metode: Denne bachelor oppgaven er en litteraturstudie basert på 8 forskningsartikler og relevant litteratur om temaet. Dette ble analysert og drøftet i lys av problemstillingen. Resultat: Barn og unge med alvorlig psykisk syke foreldre trenger alderstilpasset informasjon, å bli sett og hørt og de trenger en familiefokusert praksis. Sykepleiere trenger ressurser, opplæring, kunnskap om kommunikasjon med barn og en kartlagt struktur på hvordan man kan hjelpe denne gruppen. Det er nedfelt i loven hva de skal gjøre, men det trengs en bedre struktur for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Konklusjon: For at sykepleiere skal kunne dekke behovene til disse mindreårige pårørende kreves det en klargjort struktur for arbeidet. Denne gruppen har et stort behov for hjelp og oppfølging for at de ikke skal utvikle samme lidelse som foreldrene. Sykepleiere trenger tilrettelagte forhold for at de skal kunne hjelpe både på administrativt nivå og i praksis. Informasjonen om oppfølgingen til disse barna må følge pasienten for kontinuitet og det kreves samhandling på forskjellige behandlingsnivå. Sykepleiere ønsker også økt kunnskap på området.

Objective: The purpose of this study has been to better understand what children and youth with mentally ill parents need of follow-up and care from nurses within the health care system. Methods: The bachelor’s thesis is a literature study based on 8 research articles and literature on the topic. The research papers and subject theory was analyzed and discussed in light of the science question. Results: Children and youth with seriously mentally ill parents need age-appropriate information, to be seen and heard and they need a more family-focused practice. Nurses need resources, training, knowledge of communication with children and a clear structure on how to help this group. The law decide what they are obligated to do, but a better structure is needed for how the work is to be carried out. Conclusion: In order for nurses to be able to cover the needs of these minors, a clear structure is required for the work. This group has a great need for help and follow-up so that they do not develop the same disorder as their parents. Nurses need adapted conditions for them to be able to help both at administrative level and in practice. The information about the follow-up of these children must follow the patient to secure continuity and coordination is required between different levels of treatment. Nurses also want increased knowledge on this field of work.