Hvordan kan sykepleier bidra til livsstilsendring hos pasienter med påvist hjertesykdom?

Abstract

Hensikt: Hensikten med oppgaven er at sykepleier får økt innsikt i hva som kan bidra til livsstilsendring hos hjertesyke pasienter, samt hvilke utfordringer en kan møte og hvordan en kan takle disse i helsefremmingsarbeidet. Utførelse: Bacheloroppgave, systematisk litteraturstudie. Metode: Systematisk litteratursøk om temaet ble utført og åtte ulike forskningsartikler ble vurdert. Forskningsartiklene som var relevante i henhold til tema og problemstilling ble inkludert i oppgaven. Resultat: Resultatene fra artiklene viser til at sykepleier står i en unik posisjon for oppfølging av hjertesyke. Forskningen viser til at pasienten selv er nødt til å være motivert for at sekundærbehandling skal gi utfall. Sykepleier er da nødt til å være en motiverende faktor. Forskningen belyser også pasientenes indre faktorer som påvirker deres evne til å påvirke egen helse. Konklusjon: Litteraturstudien viser til at det ikke er utslagsgivende om hvor eventuelt en oppfølging blir gjort, men at sekundærforebyggingen burde individualiseres ut ifra pasientens health literacy. Litteraturstudien konkluderer med den unike posisjonen sykepleiere har i henhold til sekundærforebygging av hjertesykdom og oppfølging.

Aim: The purpose of the thesis is that nurses gain increased insight into what can contribute to lifestyle changes in patients with heart disease, as well as what challenges one can face and how nurses can cope with these in health promotion work. Design: Bachelor thesis, systematic literature study. Method: A systematic literature search was conducted about nursing, secondary heart disease interventions and lifestyle changes. The terms were widen upon search to identify as many relevant studies as possible within CINAHL database. The study included 8 research articles. Result: The research presented show how nurses are in a key position to prevent secondary heart disease and motivate to lifestyle changes. The results depend on patients own motivation and how nurses can be a motivational factor. Outcomes of this study also finds patients inner motivational factors. Conclusion: The literature study points out that it is not decisive about where any follow-up is done, but that the secondary prevention should be individualized based on the patient's health literacy. The literature study concludes with the unique position of nurses in terms of secondary prevention of heart disease and follow-up.