Forebygging av trykksår

Abstract

Hensikt: Målet med oppgaven er å belyse hvordan sykepleier kan forebygge trykksår hos pasienter på sykehjem. Metode: Et systematisk litteratursøk ble gjennomført i databasene CINAHL Complete og MEDLINE. Inklusjonskriteriene artiklene måtte oppfylle var at de måtte være fagfellevurdert, fra 2015 eller nyere og skrevet på norsk, engelsk, svensk eller dansk. Artikler som ikke hadde IMRaD-struktur og som ikke omhandlet problemstillingen vår ble ekskludert. Åtte forskningsartikler ble inkludert. Resultat: Gjennomføring av en risikovurdering, ved hjelp av risikoverktøy og klinisk skjønn, er nødvendig for å identifisere pasientene med risiko for trykksår. Hudvurdering er en del av risikovurderingen og gjennomføres ved hjelp av inspeksjon, palpasjon og teknologiske hjelpemidler. Trykkfordeling og trykkavlastning er effektive forebyggende tiltak. Det ser ut til at tiltak knyttet til hudpleie og ernæring er effektive. Undervisning kan heve sykepleiers kompetanse om trykksår. Mangel på tid, høy arbeidsbelastning, lav bemanning og arbeidsmiljøet er organisatoriske utfordringer i sykepleiernes forebyggende arbeid. Konklusjon: På bakgrunn av våre funn ser det ut til at sykepleier kan forebygge trykksår ved å gjennomføre en risikovurdering og iverksette tiltak knyttet til trykkfordeling og trykkavlastning. I tillegg bør sykepleier heve sin kompetanse for å forebygge trykksår. Mangel på tid, høy arbeidsbelastning, lav bemanning og arbeidsmiljøet kan hindre sykepleier fra å effektivt forebygge trykksår.

Purpose: The purpose of this study is to explore how a nurse can prevent pressure ulcers among patients in nursing homes. Method: A systematic search was conducted in the databases CINAHL Complete and MEDLINE. The inclusion criteria that the articles had to fulfill were that they had to be peer reviewed, from 2015 or newer and written in Norwegian, English, Swedish or Danish. Articles that did not have IMRaD-structure and did not argue the research question we asked were excluded. Eight research articles were included. Results: It is necessary to doa risk assessment, by use of risk assessment tools and clinical judgment, to identify the patients with risk of pressure ulcers. Assessment of the skin is a part of the risk assessment and is conducted by inspection, use of palpation and technological devices. Use of support surfaces and repositioning is efficient preventive interventions. Interventions based on skin care and nutrition may be effective. Education can increase nurse’s competence about pressure ulcers. Lack of time, heavy workload, understaffing and work environment is organizational challenges to the nurse’s preventive work. Conclusion: Our findings indicate that a nurse can prevent pressure ulcers by conducting a risk assessment and implement preventive interventions such as support surfaces and repositioning. Additionally, nurses should increase their competence about pressure ulcers prevention. Lack of time, heavy workload, understaffing and the work environment may prevent the nurse from effective prevention of pressure ulcers.