Hvordan opplever barn i alderen 6 - 18 år å ha en forelder med uhelbredelig kreft?

Abstract

Hensikt: Studien har som hensikt å belyse hvordan barn opplever å ha en forelder med uhelbredelig kreft.

Metode: Systematisk litteraturstudie med åtte inkluderte forskningsartikler.

Resultat: Barn opplever et stort behov for informasjon om kreftsykdommen og helsetilstanden til forelderen. En kreftdiagnose hos en forelder fører til endringer i hverdagen for barna. Situasjonen fører til ulike følelsesmessige reaksjoner for barna, som sinne, angst, smerte og bekymringer. Trøst fremheves derfor som viktig. For å håndtere den vanskelige situasjonen, tar barna i bruk ulike mestringsstrategier.

Konklusjon: I forhold til barn i alderen 6 – 18 år bør man ha ulike tilnærmingsmetoder. Det er viktig med alderstilpasset informasjon og kommunikasjon. Man bør også ha kunnskap om ulike mestringsstrategier, og hvordan barn kan ta i bruk disse for å mestre situasjonen på best mulig måte. Det er viktig å ta seg tid til å lytte til barna, vise forståelse for de ulike følelsesmessige reaksjonene de opplever, og bekrefte for dem at dette er normalt. Familien bør få informasjon om hvilke hjelpemidler de kan ta i bruk for å bedre hverdagen. Et godt tverrprofesjonelt samarbeid med skolehelsetjenesten kan bidra til at barn mestrer skolehverdagen i den tunge perioden.

Aim: The purpose of this study is to illustrate how children experience having a parent with incurable cancer.

Method: A systematic literature study including eight research articles.

Results: Children experience a need of information about the disease and health condition of the parent. A parents cancer diagnosis leads to changes in the everyday life of children. It leads to various emotional reactions, such as anger, anxiety, pain and worries. Comfort is therefore important. Children uses different coping strategies to deal with the difficult situation.

Conclusion: In relation to children aged 6 – 18 years, one should have different approach methods. Age-appropriate information and communication are important. One should also have knowledge about different coping strategies, and how children can use these to cope with the situation in the best possible way. It is important to take the time to listen to the children, and show understanding for the various emotional reactions they experience, and confirm that it is normal. The family should be given information about what aid they can use to improve everyday life. A good interprofessional collaboration with the school health service, can contribute to children mastering everyday life in school.