Et innblikk i sykepleiers nye rolle i den akuttmedisinske kjeden: legevaktsatellitt og videokonsultasjon

Abstract

Hensikt: I denne studien ønsker vi å undersøke sykepleieres erfaringer med arbeid på legevaktsatellitt som benytter videokommunikasjon i samspill med legevaktstasjon.

Bakgrunn: Helsetjenesten har pågående utfordringer knyttet til mangel på leger i mindre distrikter, og jobber for å finne løsninger for å møte disse. I 2018 rullet Helsedirektoratet ut en pilot, hvor man ved hjelp av videokommunikasjon og telemedisinsk utstyr kunne erstatte fysisk oppmøte hos lege med mindre det ansees som strengt nødvendig. Løsningen kalles legevaktsatellitter, der sykepleier møter pasienten på sitt kontor og oppretter en videokonsultasjon med lege ved legevaktstasjon.

Metode: Studien har benyttet kvalitativ metode med gjennomføring av fokusgruppeintervju, som ble transkribert og analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering.

Resultat: Intervjudeltagerne ga uttrykk for at deres rolle som sykepleiere ikke endret seg ved bruk av legevaktsatellitt. De opplevde at pasientene fikk den helsehjelpen de har krav på og at sykepleier-pasient relasjonen besto. Utfordringene som gikk igjen var arbeidsbyrde og vaktbelastning, vanskeligheter knyttet til rekruttering og varierende kunnskap blant legene om legevaktsatellittens ansvarsområde.

Konklusjon: Det er rimelig å konkludere med at legevaktsatellitt kan være et godt supplement til dagens legevaktsordning. Det øker sykepleiers kompetanse og evne til å utøve faglig og erfaringsbasert sykepleie i den akuttmedisinske kjeden og bevarer pasienters rettigheter.

Objective: This study seeks to examine nurses’ experiences working at an off-site (satellite) out-of-hours clinic, utilising video communication in collaboration with a physician-staffed out-of-hours medical centre.

Background: The Norwegian health care system faces ongoing challenges linked to a lack of doctors in rural areas and is looking for good solutions to solve these. In 2018 the Norwegian Directory of Health created a pilot which sought to employ video communication and telemedical equipment to replace physical consultations where the situation allowed for it. The solution can be translated as an out-of-hours medical satellite, where a nurse meets the patient at the satellite office and sets up a video consultation with a physician at an out-of-hours medical centre.

Method: The study applies a qualitative method with the use of a focus group interview, which was transcribed and analysed using systematic text condensation.

Results: The participants expressed that their role as nurses remained unchanged through work at the medical satellite. They felt that patients were given the treatment they are entitled to, and that the nurse-patient relationship endures. Recurring challenges were workload, difficulties with recruiting, and varying understanding amongst physicians regarding the responsibilities of the satellite.

Conclusion: A reasonable conclusion could be that out-of-hours medical satellites could be a good supplement to Norway’s organisation of out-of-hours medical care today. The practice strengthens nurses’ competence and ability to perform professional and experiential nursing in the emergency healthcare chain and preserves the role of the patient.