Kommunikasjon som verktøy for å skape en verdig død for terminale kreftpasienter

Abstract

Bakgrunn: I Norge avslutter mange kreftpasienter livet på sykehuset omringet av leger og instrumenter. I 2019 ble det i Norge registret 10.753 dødsfall relatert til kreft.

Hensikt: Hensikten med dette systematiske litteraturstudiet er å belyse hvordan kommunikasjon kan brukes som et verktøy for å skape et tilrettelagt miljø for en verdig død for terminale kreftpasienter.

Metode: Et systematiske litteraturstudie som inkluderer ni forskningsartikler der hvor åtte ligger innenfor sykepleieperspektivet og en bruker pasientperspektiv.

Resultat: Kommunikasjon lar sykepleier skape en relasjon til pasienten som kan brukes som et verktøy i møte med eksistensielle og spirituelle byrder. Flere av studiene avdekket at sykepleiere har manglende kompetanse i møte med slike diskusjoner. Videre i forskningsartiklene ser vi potensiale kommunikasjon som verktøy har i å legge til rette for en verdig død. Relasjon, empati og evnen til å møte pasienten i terminal fase er grunnleggende for å legge til rette for et godt miljø for en verdig død.

Konklusjon: Sykepleier kan gjennom riktig bruk av kommunikasjon lette eksistensielle byrder, negative emosjoner og innta en rådgivende rolle i terminal fase. Relasjonsbygning tillater sykepleier å være bindeleddet mellom pasienten og behandlingen. Dette kan skape et godt tilrettelagt miljø for pasientens opplevelse av en verdig død.

Background: In Norway, many cancer patients end their lives in the hospital surrounded by doctors and instruments. In 2019, 10,753 deaths related to cancer were registered in Norway. Purpose: The purpose of this systematic literature study is to shed light on how communication can be used as a tool for creating a designated space for a dignified death for terminal cancer patients. Method: A systematic literature study involving nine research articles where eight use nursing perspective and one uses patient perspective. Result: Communication allows the nurse to form a relationship with the patients that can be used as a tool to meet their existential and spiritual burdens. Several of the studies uncovered that nurses have lacking competence in such discussions. Furthermore, in the research articles we see the potential communication has as a tool to facilitate a worthy death. The relationship, empathy and the ability to meet the patient in their terminal phase are all fundamental to facilitate an environment for a worthy death. Conclusion: Through proper use of communication, the nurse can alleviate existential burdens, negative emotions and establish an advisory role in the patients terminal phase. Relationship building allows the nurse to be the link between patient and treatment. This creates an environment that is well suited for the patient's own experience of a worthy death.