Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAasen, Elin Margrethe
dc.contributor.authorBirkeland, Trine
dc.date.accessioned2021-09-25T16:42:12Z
dc.date.available2021-09-25T16:42:12Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:56937129:32260807
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2783358
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractBakgrunn: Samhandlingsreformen har endret organiseringen av helsetjenesten i Norge. Et av målene er å redusere etterspørselen av «unødvendige» spesialisthelsetjenester gjennom å overføre oppgaver knyttet til medisinsk behandling og sykepleie til kommunene. Pasientene i hjemmesykepleien blir flere, dårligere og har mer komplekse og avanserte hjelpebehov. Det kreves større kompetanse av sykepleiere som arbeider i hjemmesykepleien. Hensikt: Hensikten med studien er økt kunnskap om hvilken sykepleiekompetanse kommunene har behov for. Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming med et hermeneutisk design. Det ble i år 2020 gjennomført tre fokusgruppeintervjuer i en kommune i Sør-Norge. Deltakerne bestod av 22 kvinnelige sykepleiere fordelt med 6-9 deltakere i hver gruppe. Resultat: Denne studien viser at sykepleierne opplever at kompetansen i hjemmesykepleien blir påvirket av mangelfull samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten, og virksomhetens fravikende fokus på faglig forsvarlighet. Studien viser også at tilbudet til pasienter kan bli påvirket av ulike profesjoner og individualitet hos sykepleierne. Studien viser at pasientgruppene i hjemmesykepleien som er mest utsatt for svikt i helsetjenester er utskrivningsklare pasienter, pasienter med psykiske lidelser, pasienter med en demenssykdom, samt pasienter med akutt sykdom. Konklusjon: Sykepleiere i hjemmesykepleien opplever at det er en stor forskjell i den kompetansen som forventes av dem, og den kompetansen som faktisk er til stede i realiteten. Det må gjøres endringer for at hjemmesykepleien til enhver tid skal kunne gi faglig forsvarlig helsehjelp, når fremtiden innebærer en økning av pasienter som skal behandles i eget hjem.
dc.description.abstractIntroduction: The coordination reform has changed how Norwegian health services are organized. One of the main objectives is to transfer unnecessary health services from hospitals to the community care. The number of patients receiving medical treatment and nursing in the community care are increasing, and the treatment are getting more advanced. Hence the need for community health staff to increase their competence by develop rural nursing quality of care. Purpose: The purpose of this study is to seek knowledge about what competences the rural nurses need to provide good and safe quality of care. Method: This study has a qualitative research design, with a hermeneutics approach. Three focus groups where conducted in Southern Norway in 2020. A total of 22 participants, all female nurses, where partitioned into groups of 6-9. Results: This study shows that nurses experience a negative impact in competence of home health nursing. This is based on inadequate interaction between the hospitals and community care, and missing focus dedicated towards principle of professional responsibility. Discharged patients, critical illness, patients suffering from dementia and mentally illness are the groups most likely to receive poor quality of care. Conclusion: Rural nurses experience a major gap and imbalance between expected and actual nursing staff competence. In home health nursing, changes are needed to execute proper professional health care. This is due to the increase of patients treated in their own home.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleKompetanse i hjemmesykepleien
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel