dc.description.abstract | Innledning: I de siste årene har det blitt en økning i antall barn med autisme. Velferdsteknologi blir stadig en mer sentral del i livene våre. Formålet med denne oppgaven er å se på hvordan man kan utnytte og bruke velferdsteknologien til å fremme aktivitet, deltakelse og sosialisering blant barn med autisme. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie der det er blitt gjort systematisk og usystematisk litteratursøk for å finne data. Totalt har det blitt brukt seks artikler for å diskutere og besvare problemstillingen. Alle artiklene handlet om barn med autisme, velferdsteknologi og utfallet av bruken. Resultat: Bruk av velferdsteknologi viser i hovedsak til positive resultater og lite negative. Det kommer frem i artiklene at barna med ASD forbedret kommunikasjonsferdighetene sine. Studiene viser også til bedret samarbeid og interaksjon med andre, som videre kan føre til økt sosialisering og deltakelse i meningsfull aktivitet. Likevel er det lite forskning som kan si noe om den langsiktige virkningen av velferdsteknologi. Diskusjon/konklusjon: Funnene viser til mange positive resultat, noe som kan bidra til økt sosialisering og deltakelse i meningsfull aktivitet. På den andre siden er ASD et stort spekter og kan arte seg på forskjellige måter. Derfor vil ikke resultatene i oppgaven være gjeldene for alle barn med ASD. Videre settes det også fokus på stigmatisering. Konklusjonen blir at de positive utfallene av bruken av velferdsteknologi er så store at stigmatiseringen blir akseptert. Man kan også stille spørsmål om det kan trekkes paralleller mellom teknologien og den virkelige verden, da dette er et tema artiklene er uenige om. | |