Resistance Training in Type 2 Diabetes Mellitus Treatment and Prevention: An Overview of Underlying Mechanisms
Abstract
Type 2 diabetes mellitus (T2DM) er karakterisert av nedsatt insulinsignalisering og insulinresistens, og dermed svekket glukoseopptak som fører til hyperglykemi. Fedme og fysisk inaktivitet via inflammasjon og insulindysfunksjon er store risikofaktorer som potensielt forårsaker T2DM. Motstandstrening (MT) er anerkjent som effektiv for å bekjempe denne sykdommen. Hensikten med denne litteraturstudien er å kartlegge de molekylære og cellulære mekanismene som ligger bak effekten av MT som en terapeutisk og forebyggende intervensjon for T2DM patofysiologi. Et litteratursøk ble utført og resultater fra 8 randomiserte kontrollstudier som undersøkte MT-relaterte mekanismer i T2DM-behandling og forebygging ble inkludert. Basert på de inkluderte studiene ser det ut til at MT reduserer T2DM-komplikasjoner ved positive endringer i insulinsignalisering, glukoseopptak, inflammasjon, lipidprofil og oksidativ metabolisme. Flere signalproteiner, glukosetransportører og inflammatoriske markører dukker opp som viktige komponenter som er påvirket av MT og som mekanisk bidrar til T2DM-forbedringer. MT tyder også til å påvirke T2DM gunstig ved økt ekspresjon av gener relatert til oksidativ metabolisme. Type 2 diabetes mellitus (T2DM) is characterized by impaired insulin signaling and insulin resistance, thus an impaired glucose uptake leading to hyperglycemia. Obesity and physical inactivity, via inflammation and insulin dysfunction are major risk factors potentially causing T2DM. Resistance training (RT) is recognized as effective in combatting this disease. The purpose of this literature study is to review the molecular and cellular mechanisms underlying the effect of RT as a therapeutic and preventive intervention for T2DM pathophysiology. A literature search was conducted, and results from 8 randomized controlled studies investigating RT-related mechanisms in T2DM treatment and prevention were included. Based on the included studies, RT seems to mitigate T2DM complications by positive alterations in insulin signaling, glucose uptake, inflammation, lipid profile, and oxidative metabolism. Several signaling proteins, glucose transporters, and inflammatory markers emerge as important components affected by RT contributing mechanistically to T2DM improvements. RT may also affect T2DM beneficially by increased expression of genes related to oxidative metabolism.