Psykososial helse hos rehabiliteringspasienter - et innovasjonsprosjekt

Abstract

Introduksjon: En utfordring i kommunehelsetjenesten er at det kan være mangelfull ivaretakelse av rehabiliteringspasientens psykososiale helse. Formålet med innovasjonsprosjektet var å undersøke om sykepleiere mener det er hensiktsmessig å implementere peer support på deres avdeling og hvor mye tid sykepleiere ønsker og faktisk bruker på å ivareta rehabiliteringspasienters psykososiale helse.

Metode: Det ble gjennomført en kartlegging ved hjelp av elektronisk survey med 13 spørsmål, der nettskjema fra Universitetet i Oslo ble brukt. Sykepleiere fra rehabiliteringsavdelinger ved to forskjellige helsehus i en stor kommune i Norge ble rekruttert. Kartleggingen omhandler sykepleieres kjennskap til peer support, og hvor mye tid sykepleieren brukte på å prate med pasientene om ting som ikke omhandlet det somatiske med pasienten.

Resultater: 11 sykepleiere besvarte surveyen. Resultatene viser at ingen av sykepleiere hadde erfaring med peer support. Ingen så det heller ikke som i stor grad hensiktsmessig å implementere peer support på deres avdeling. Sykepleiere bruker en liten prosentandel av vakten på å prate med pasienter om temaer som ikke omhandler det somatiske med pasienten.

Konklusjon: Studien viste at sykepleierne i denne studien hadde delte meninger om bruk av peer support for å støtte rehabiliteringspasientens psykososiale helse. Flere av deltagerne følte at de ikke ivaretok pasientens psykiske helse godt nok, i form av manglende tid til å prate om temaer som ikke omhandlet det somatiske med pasientene. Til tross for at sykepleier mener de bruker for lite tid på dette, mener de også at fordelen med peer support ikke er stor nok til å implementere dette på deres avdeling. Det er behov for mer forskning for å vurdere om det vil være hensiktsmessig å benytte peer support ved kommunale rehabiliteringsavdelinger for å bidra til at pasientens psykososiale behov dekkes.

Introduction: One challenge in municipal health care is lack of care for the psychosocial health of the rehabilitation patient. The purpose of the innovation project was to investigate whether nurses think that it is a good intention to implement peer support and how much time nurses wish to and actually spend on psychosocial health of rehabilitation patients.

Method: A survey was carried out in a form of an electronic survey consisting of 13 questions, using a webform from the University of Oslo. Nurses from rehabilitation departments at two different health centers in a large municipality in Norway were recruited. The survey mapped nurses' knowledge about peer support, and how much time nurses spent talking with patients about things that did not concern the somatic health.

Results: 11 nurses answered the survey. The results showed that none of the nurses had experience with peer support. Neither did anyone consider it highly beneficial to implement peer support in their department. Nurses use a small percentage of their shift to talk with patients about topics that are not about somatic health.

Conclusion: The study showed that the nurses in this study had varying opinions about the use of peer support to support the psychosocial health of the rehabilitation patient. Several of the participants felt that they did not care for the patient's mental health well enough, lacking time to talk about topics that did not concern somatic health. Although nurses believe they spend too little time on this, they also believed that the benefit of peer support is not large enough to implement this in their department. More research is needed to assess whether it would be appropriate to use peer support at municipal rehabilitation to help meet the patient's psychosocial needs.