Inversjon og akkomodering: Om V2-regelen og inngruppetilhørighet

Abstract

I denne oppgaven ønsker jeg å se på avvik fra V2-regelen hos andrespråksinnlærere av norsk. Dette er i aller høyeste grad en produktiv regel i det norske språket, men det ser ut til at andrespråksinnlærere sliter med å tilegne seg kategorien. Jeg vil drøfte årsaker til dette i lys av hypotesene om FFFH, FTFA og MSIH. Jeg vil basere diskusjonen min på studien til Taxt fra 2017. I tillegg vil jeg utdype med Nistov og Opsahl sin studie fra 2010 som så på om V3 kan benyttes for å markere identitet. Resultatene viser at V3 i aller høyeste grad kan benyttes for å markere identitet, og at hypotesen om FFFH ikke ene og alene kan være godkjent forklaring. FTFA viser seg å være en mer riktig hypotese.

In this paper I will look at how second language users of Norwegian violates the V2-rule. The V2-rule is productive in Norwegian, but it seems like that the second language users is struggling with gaining this rule into their intermediate language. I will discuss the causes of this in the light of the hypothesis about FFFH, FTFA and MSIH. I will base my discussion on Taxts study from 2017. I will also elaboratte wiht Nistov and Opsahls study from 2010 which investigated if the V3-production could been used to mark their identity as foreign people. The result of the study shows that V3 can be used to mark identity, and that the hypothesis of FFFH cannot alone be an approved explanation. FTFA is a more correct hypothesis.