Bruken og betydningen til etterstilt liksom

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar for seg den etterstilte partikkelen liksom i norsk. Tidligere forskning kommer med litt forskjellige forklaringer på hva etterstilt liksom bidrar med i en ytring. I denne oppgaven tar jeg utgangspunkt i et datasett basert på 20 autentiske, skriftlige eksempler, hvor etterstilt liksom blir benyttet. Jeg trekker fram to tekster som omhandler liksom og ser på hva de har kommet fram til. Videre benytter jeg relevansteorien og forskning på hvordan etterstilte partikler benyttes på tvers av språk til å begrunne hvorfor jeg mener at etterstilt liksom vil ha en funksjon, samt hva denne funksjonen vil være. Jeg hevder at etterstilt liksom viser til hva avsenderen av en ytring føler om det hun ytrer, og at liksom på den måten enten bidrar til flere positive kognitive effekter eller færre prosesseringskostnader hos mottakeren.

This bachelor thesis looks at the final particle liksom in Norwegian. Previous research give different explanations on what final liksom contributes with in an utterance. This thesis is based on a dataset consisting of 20 authentic, written examples, where final liksom is used. I take use of two texts about liksom and look at what they have concluded. Further, I use the relevance theory and research on how final particles are used across languages to justify why I believe that final liksom will have a function, and what this function will be. I claim that final liksom shows what the speaker of an utterance feels about what is uttered, and that liksom in this way either contributes to more positive cognitive effects or fewer process costs for the addressee.