Racial thinking in a post-racial society as a backdrop for social movements
Abstract
Rasisme har i flere tiår vært et problem i USA, og teorien om tanker om rase har skapt separasjoner . Teorien går ut på at verdien av et menneske er basert på hudfarge og andre trekk som gir en indikasjon på dered kulturelle bakgrunn, og grupperer disse menneksene sammen i grupper. Disse gruppene har forskjellige oppfatninger av disse tankene basert på hvilken gruppe de selv tilhører, og dette har ført til en stor misnøye blandt de underordnede gruppene som har ført til et ønske til å protestere imot disse tankene og ideene. Dette har ført til at flere bevegelser har brutt ut, og ved å analysere slike protester gjennom Jonathan Christiansens teori om sosiale bevegelser kan vi se at disse teoriene henger sammen, siden tanker om rase fører til misnøye som gjør at sosiale bevegelser dukker opp. Ved å se på to slike bevegelser, Los Angeles Riot i 1992 og Black Lives Matter bevegelsen fra 2020, hvor slike ideer om rase førte til at politiet håndterte arrestasjoner med bruk av vold, som har fulgt Christiansens teori om hvordan sosiale bevegelser utvikler seg. Ut ifra analysen av disse to kan vi se at det er en sammenkobling mellom disse to teoriene, og ved å utføre en sammenligning av de to protestene kan man se at like hendelser av politi vold kan føre til like protester og bevegelser. Racial thinking has been a problem in the US for several decades where the idea presented within the theory focuses on the worth of people based on the color of their skin or other features which gives an indication to their heritage, and grouping them together. These ideas are perceived differently amongst different people based on which of these traits they have inherited. Because of this there have over time accumulated to discontent within these groups causing people, who are seen as inferior, to want to protest against these notions, which have led to the emergence of social movements. Analyzing how these protests emerged by using Jonathan Christiansen´s theory of the Four Stages of Social Movements can give an indication as to how racial thinking has contributed to the emergence of these protests. By looking into two incidents, the Los Angeles riots of 1992 and the Black Lives Matter movement of 2020, where racial thinking is the backdrop of police misconduct and where the incidents sparked protests, we can see how they follow Christiansen´s theory. From the analysis of the two incidents, there can be drawn a line between racial thinking and social movements, and by carrying out a comparative analysis of the two it can be seen that similar events of police misconduct lead to similar outcomes. This indicates a bigger problem in the US, where notions of racial thinking creates unrest and discontent, which emerge into social movements.