«Selvfølgelig er det alderen,» sa jeg. «Hva ellers.»

Abstract

I denne masteroppgaven tar jeg for meg Kjell Askildsens novelle «Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten» (1983). Jeg undersøker hvordan Thomas Fs utenforskap i alderdommen tematiseres, og derfor arbeider jeg med teksten via følgende problemstilling: Hvordan tematiseres Thomas Fs utenforskap i alderdommen i Kjell Askildsens novelle «Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten» (1983)? Jeg avgrenser meg til å undersøke episodene «Sjakk» og «Maria» i kapittel 4, og fra «Fru M.» og «Holdepunktet» i kapittel 5.

Min målsetting med oppgaven er å vise, invitere til og argumentere for min nærlesning. Denne går ut på at Thomas Fs utenforskap i alderdommen tematiseres ved at han trekker seg tilbake fra møtene og fellesskapene med broren, datteren, fru M. og gårdeieren. Thomas F gjør dette på ulike måter og av flertydige årsaker via forskjellige tilbaketrekkingsmanøvrer. På bakgrunn av nærlesningen legger jeg to tilleggs- og veiledningsspørsmål til grunn for de respektive episodeanalysene, og via dem avgrenser og konkretiserer jeg problemstillingen: Hvordan trekker Thomas F seg tilbake? Og hvorfor gjør han dette?

Thomas F trekker seg tilbake ved å utelate et svar overfor broren, svare datteren ironiserende og avmålt, avslå fru Ms forslag om å tilkalle legehjelp, og å svare gårdeieren avfeiende og avvisende. For å betrakte de to flertydige årsakene til hvorfor han trekker seg tilbake, benytter jeg meg av Cumming og Henry (1961) sine tilbaketrekkingsteoretiske perspektiver og Havighurst og kollegaers (1968) aktivitetsteoretiske perspektiver.

De flertydige årsakene er: På den ene side kan Thomas F trekke seg tilbake på grunn av motvilje til å opprettholde alderdoms- og dødsrelaterte dialoger, og muligens gjør han dette på grunn av dødsvegring. Han unngår å diskutere og snakke om egen alderdom og død i møte med broren, datteren og gårdeieren, samt å vise seg som gammel og følelsesfull i møte med fru M. På den annen side kan Thomas F trekke seg tilbake på grunn av motvilje til å opprettholde dialogene, ettersom motpartens atferd trigger ham til å manøvrere seg unna dem. Han motsetter seg å diskutere med den forfatterrivaliserende broren, den tungnemme datteren og den umedgjørlige gårdeieren, samt at han motsetter seg institusjonell helsehjelp i møte med fru M.

Resultatene er tuftet på min nærlesningsanalyse, som igjen er forankret i det avgrensede empiriske materialet. Underveis i analysen kommenterer jeg imidlertid hvordan Thomas F foretar øvrige tilbaketrekkinger enn de forholdsvis få jeg viser her. Dette understøtter at han faktisk trekker seg unna møtene og fellesskapene. Derfor er det er rom for å undersøke hvorvidt, og eventuelt hvordan og hvorfor, Thomas F trekker seg tilbake fra de øvrige seks skikkelsene han tangerer i novellens resterende episoder. Dette er en implikasjon til videre forskning på novellen om Thomas F, eller annen eldrelitteratur, fra et litteraturgerontologisk perspektiv.

In this master’s thesis I investigate Kjell Askildsen’s short story “Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten” (1983). I delve into how Thomas F’s social isolation in his old age is thematized, and therefore I work with the following problem statement: How is Thomas F’s social isolation in old age thematized in Kjell Askildsens short story “Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten” (1983)? I limit my focus to the episodes “Sjakk” and “Maria” in chapter 4, and “Fru M.” and “Holdepunktet” in chapter 5.

My objective with the thesis is to invite to and argue for my close reading. The close reading means that Thomas F’s social isolation in his old age is thematized by him withdrawing from meetings and social settings with his brother and daughter, Mrs. M., and the landlord. Thomas F withdraws using various maneuvers, and for two ambiguous reasons. Based on the close reading, I add two additional guiding questions to grounds for the respective episode analysis, and from them limit and concertize the problem statement further: How does Thomas F withdraw from social interactions? And why is he doing this?

Thomas F withdraws by omitting to answer his brother, by replying to his daughter with an ironizing and disengaged tone, declining Mrs. M’s suggestion to call the doctor, and to being rejective towards the landlord. To review the ambiguous reasons to why he withdraws in these ways, I look to the disengagement theory of Cumming and Henry (1961), and the perspectives enabled by the activity theory of Havighurst and colleagues (1968).

The ambiguous reasons are: In one way, Thomas F may withdraw because of reluctance to continue dialogues about old age and death, and possibly it is because of unsettlement with the evermore imminent thought of dying. He avoids discussing or mentioning his own age or death in conversations with his brother, daughter, or the landlord, while showing himself as old and emotional towards Mrs. M. On the other hand, Thomas F may withdraw due to reluctance to sustaining the dialogues, as the other conversers trigger him to maneuver away from them. He opposes to discuss with the rivaling brother, the hard of hearing daughter, and the difficult landlord, as well as rejecting institutional health care as an actor in the meeting with Mrs. M.

The results are based on my close reading analysis, which in turn is anchored in the selected empirical material. During the analysis, I do however comment on how Thomas F withdraws in other situations than the few I show to here. This supports that he is in fact withdrawing. It is therefore room to question if, and eventually how and why, Thomas F withdraws from the six other characters he meets in the remaining episodes of the short story. This hints towards possibilities to conduct further research on short story about Thomas F, or on other literature about the elderly, from a literary gerontological perspective.