| dc.description.abstract | Denne oppgaven dreier seg om André Bjerkes tre romaner Nattmennesket (1941), Skjult mønster (1950) og Enhjørningen (1963). De tre romanene blir her lest og analysert som detektivromaner, og jeg undersøker hvordan romanene bryter med formelen for den klassiske detektivfortellingen.
For å undersøke dette, har jeg tatt i bruk teori om kriminalromanen, psykologi, parapsykologi og okkultisme. Denne teorien blir brukt som et bakteppe i analysene til hver enkelt bok, men også i den samlede analysen til slutt der romanene blir sett opp mot hverandre. I tillegg undersøker jeg hvordan bruken av psykologi og okkultisme har påvirket og endret retningen i Bjerkes detektivromaner.
I de utvalgte romanene av Bjerke kan man se en endring, eller en bevegelse, fra mysterier som er løselige ved hjelp av vitenskapen, til mysterier som er uløselige fordi vitenskapen ikke lenger strekker til. De tre romanene gir dermed også et bilde på en kritikk av vitenskapen, nemlig dens begrensning og trangsynthet, og et ønske om at det skal være rom for å akseptere at det i enkelte tilfeller faktisk oppstår uforklarlige, og kanskje overnaturlige hendelser. | |
