Bærekraftsrapportering som profesjonell praksis - En intervjustudie om skriveres perspektiver i den norske havbruksnæringa.

Abstract

Det er i dag bred internasjonal enighet om at næringslivet må ta del i å løse miljømessige og sosiale utfordringer, og jobbe for bærekraftig utvikling innenfor planetens tålegrenser. Stadig flere selskap kommuniserer om sitt arbeid med disse temaene gjennom bærekraftsrapporter. Å skrive slike tekster er en profesjonell kommunikativ praksis som det er forsket lite på. Formålet med dette masterprosjektet er å belyse rapportskriveres perspektiv på bærekraftsrapportering som profesjonell praksis og å undersøke kommunikative dilemma som kan oppstå i skriveprosessen.

Denne studien inngår i fagfeltet anvendt språkvitenskap som har som sentralt fokus å, gjennom å fortolke og forstå profesjonelle kommunikative praksiser, fremskaffe ny kunnskap av relevans både for forskningsfeltet og for praktikerne som er involvert. Studiens utvalg består av fem rapportskrivere som er ansatt i fem ulike selskap i den norske havbruksnæringa. Gjennom semistrukturerte intervju har de delt sine erfaringer, beskrivelser og betraktninger om bærekraftsrapportering som profesjonell praksis. Det empiriske materialet i studien består av transkriberte intervjudata som er blitt analysert ved bruk av tematisk analyse.

Gjennom analysene gis et perspektiv på hvordan bærekraftsrapporter blir til, og hvilke formål de kan ha for et utvalg norske havbruksselskap. I tillegg viser analysene hvordan rapporteringspraksisen kan innebære ulike former for kompleksitet og balanseganger. Kompleksiteten drøftes med vekt på de stadige endringene i rapporteringens kontekst, de mange bidragsytere i rapportenes tilblivelsesprosess samt rapportenes brede spekter av potensielle lesergrupper. Videre diskuteres skriveprosessens balanseganger med utgangspunkt i begrepet kommunikative dilemma. Kommunikative strategier skriverne tar i bruk i skriveprosessen drøftes parallelt.

Å benytte intervju som metode gir rapportskriveres stemme en plass i en diskusjon om bærekraftsrapporteringens formål, funksjoner og kommunikative utfordringer. I en tid der bærekraft er stadig høyere på agendaen kan dette gi et perspektiv på en lite studert arbeidspraksis av økende betydning både for selskaper og for selskapenes interessenter. Studien kan også være et bidrag i mer overordnede diskusjoner om rapporteringens rolle i selskapers bærekraftige utvikling.

There is international consensus for companies to take part in finding solutions to environmental and social challenges and to work for sustainable development within planetary boundaries. A growing number of companies communicate about their work with these topics through sustainability reports. The professional communicative practice of writing such texts is an under-researched area. The purpose of this study is to shed light on report writers' perspectives on sustainability reporting as a professional practice, and to investigate communicative dilemmas that may arise in the writing process.

This study is part of the research field applied linguistics. The field aims to, through interpreting and understanding professional communicative practices, obtain new knowledge of relevance both for the field of research as well as for the practitioners involved. Research data for this project was collected through semi structured interviews with five report writers employed within five different aqua culture companies in Norway. In the interviews the report writers shared their experiences and reflections about sustainability reporting as a professional practice. The empirical material in this study consists of transcribed interview data that has been analyzed using thematic analysis.

The results provide a perspective on the process of writing sustainability reports and different purposes these texts may have for a selection of Norwegian aquaculture companies. The analytical work also highlight various forms of complexity and opposing factors that the writers must take into account in the writing process. Key factors regarding the complexity will be discussed with emphasis on the constant changes in the context of the reporting practice, the number of different contributors involved in the writing process, as well as the range of different potential readers these reports may address. Furthermore the study indicates potential communicative dilemmas caused by opposing needs and expectations. The various communicative strategies used to deal with such challenges are also discussed.

This study gives report writers a voice in the discussions about the purposes, functions and communicative challenges related to sustainability reporting. At a time when sustainability is high on the agenda this can provide a perspective on an under-studied work practice of increased importance both for the companies publishing these texts and for their stakeholders. As such this study may be a contribution to discussions about the role of sustainability reporting in companies' work towards sustainable development.