Emojis og høflighet En undersøkelse av emojis påvirkning på fortolkningen av høflighetsytringer

Abstract

Denne masteravhandlingen har til hensikt å utforske hvordan emojis påvirker vår oppfatning av høflighet i ytringer. Dette er et tema som ikke er beskrevet tidligere i norsk pragmatikkforskning og denne studien er derfor et arbeid som kan åpne nye dører for å kunne forstå hvordan disse semiotiske tegnene fungerer i språket med fokus på høflighet. Masteravhandlingen sin problemstilling er formulert slik: Hvordan påvirker et utvalg emojis fortolkningen av høflighetsytringer? Avhandlingen er basert på totalt tolv fokuserte intervjuer med informanter i alderen 15-70 år og disse dataene er videre transkribert, kodet og analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Intervjuet var bygd opp som en samtale knyttet til utvalgte emojis, eksempelytringer basert på Brown og Levinson (1987) sin høflighetsteori, og disse to elementene kombinert. Informantene er valgt ut og rekruttert i nærmiljøet, og alle som kjente til emoji som tegn var derfor aktuelle informanter for studien. Resultatene i avhandlingen viser at de utvalgte emojiene isolert sett oppfattes enten høflig, uhøflig eller usikkert/variert. Ytringene isolert sett ble oppfattet i høflig retning. Når det gjelder ytringene kombinert med de utvalgte emojiene ser vi tegn til at emojiene enten tydeliggjør/forsterker høfligheten, gjør ytringen mer uhøflig/rent uhøflig, eller gjør ytringen mer utydelig med tanke på høfligheten. Ut fra denne avhandlingen kan vi forstå at emojier påvirker ytringene enten i høflig, uhøflig eller mer utydelig retning. Den utydelige retningen gjør det sannsynlig at høflighetsstrategien blir snudd til en off-record-strategi. Det er også mulig å se tegn til at emojis ikke bare har funksjon som bærer av høflighet i ytringer, men at de også inneholder andre semiotiske egenskaper.

This master's thesis aims to explore how emojis affect our perception of politeness in utterances. This is a topic that has not been described previously in Norwegian pragmatics research, and this study is therefore a work that can open new doors to be able to understand how these semiotic signs work in the written language. The master's thesis' problem is formulated as follows: How does a selection of emojis affect the interpretation of polite expressions? The thesis is based on a total of twelve focused interviews with informants aged 15-70 years, and these data are further transcribed, coded and analyzed using content analysis. The interview was structured as a conversation related to selected emojis, sample statements based on Brown and Levinson's (1987) theory of politeness, and these two elements combined. The informants have been selected and recruited in the local community, and everyone who knew about emoji as a sign was therefore relevant informants for the study. The results in the thesis show that the selected emojis in isolation are perceived as either polite, rude or insecure/varied. The statements in isolation were perceived in a polite direction. When it comes to the utterances combined with the selected emojis, we see signs that the emojis either clarify/reinforce the politeness, make the utterance more rude/purely rude, or make the utterance more indistinct in terms of politeness. From this thesis we can understand that emojis affect the utterances either in a polite, rude or more indistinct direction. The unclear direction makes it likely that the politeness strategy will be turned into an off-record strategy. It is also possible to see signs that emojis not only have the function of bearing politeness in utterances, but that they also contain other semiotic properties.