Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFodstad, Lars August
dc.contributor.authorStellander, Sanna
dc.date.accessioned2021-09-24T18:35:22Z
dc.date.available2021-09-24T18:35:22Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:77752186:14030707
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2781963
dc.description.abstractDenne oppgaven er en diskursiv lesning av Alexander L. Kiellands romaner Garman & Worse (1880), Gift (1883) og Jacob (1891). Jeg ønsker å se hvordan Kiellands tre romaner fungerer som et møtested mellom ulike diskurser om kjønn. Lesningen tar utgangspunkt i samtidige kjønnsdiskurser, med fokus på den begynnende kvinnefrigjøringen på 1800-tallet. For å gjøre en slik utover-lesning, gjør jeg først rede for disse diskursive strukturene Kiellands verk inngår i. I analysen studerer jeg hvordan romandiskursen tar opp i seg samtidige diskurser om kjønn, og hvordan dette kommer til uttrykk gjennom romanenes karakterer og handling. Hovedfokuset mitt ligger på de kvinnelige karakterene og hvordan de er underlagt samtidige kjønnsdiskurser. De karakterene jeg fokuserer mest på, er Rachel og Fanny Garman fra Garman & Worse, Wenche Løvdahl fra Gift og fru Steiner fra Jacob. Rachel representerer den nye, moderne kvinnetypen i litteraturen, mens Fanny representerer borgerskapskvinnens dagdriveri. En annen heltinnefigur er Wenche Løvdahl, som er en selvstendig kvinne i et mannsdominert samfunn. Fru Steiner har, som Fanny Garman, erotisk makt. Hun oppnår emansipasjon gjennom å livnære seg på eksmannens penger og erotiske drift. I alle romanene spiller både økonomi og erotikk en rolle for kvinnenes frigjøring. Grunnet samtidens lovverk kan Rachel bare oppnå økonomisk selvstendighet om hun ikke gifter seg, Samtidig er det mangelen på erotikk som gjør at Rachel og Jacob kan få et likestilt forhold. Det Rachel mangler av erotikk, har derimot Fanny i massevis. Det erotiske blir for henne en flukt fra det kjedelige livet som borgerskapskvinne, og det gjør at hun ikke har rom for tanker om frigjøring. For Wenche Løvdahl setter økonomien begrensninger på hennes handlingsrom. Ettersom hun er gift, har hun ikke lenger råderett over egen økonomi, og hun kan ikke forlate mannen uten å risikere å miste alt hun har. Hennes erotiske side setter en stopper for hennes emansipasjon fordi begjæret fører henne inn i løgn og utroskap. Hovedgrunnen til at fru Steiner er emansipert er hennes økonomiske selvstendighet, som hun oppnår gjennom sin erotiske makt. Gjennom forfatterskapet skjer en utvikling av den emansiperte kvinnen; hun går fra å være fremskrittets heltinne til å bli en blodsugende prostituert.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleFra fremskrittets heltinne til blodsugende prostituert? En diskursiv lesning av Alexander L. Kiellands Garman & Worse (1880), Gift (1883) og Jacob (1891).
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel