Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHaugen, Marius Warholm
dc.contributor.authorKnudsen, Anne Line Dalseth
dc.date.accessioned2021-09-24T18:34:59Z
dc.date.available2021-09-24T18:34:59Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:82685153:81830550
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2781952
dc.description.abstractI denne masteroppgaven utforsker jeg hvordan stillheten, ubevegeligheten og tomheten fungerer som motiv, tema og litterær teknikk i Mens vi venter på Godot av Samuel Beckett. Det er gjennom disse tre elementene at hovedpersonenes angst formidles til leseren og tilskueren. Det er også gjennom disse tre elementene at Beckett behandler eksistensielle spørsmål og absurditeten i menneskets tilværelse. Ved hjelp av stillheten, ubevegeligheten og tomheten er det særlig emner som angst, død, ensomhet og frelse som blir fremhevet. Det er vanskelig å avkode og å definere stillheten, men den er likevel virkningsfull som litterær teknikk. Stillheten fremhever andre tema og den formidler en følelse av usikkerhet hos karakterene. Den skaper også rom for refleksjon som er uønsket hos karakterene, men som gir tilskueren og leseren tid til å betrakte og føle de temaene som stykket behandler. Ubevegeligheten er lettere å avkode enn stillheten, men den er ikke mindre betydningsfull som litterær teknikk. Det særegne ved ubevegeligheten er at den er mer virkningsfull på scenen enn i teksten, fordi tilskueren også er ubevegelig i salen. Ubevegeligheten fremhever også andre tema i stykket, slik stillheten gjør. Gjentakelsen, som ventingen på Godot krever, hindrer karakterenes utvikling og tilføyer en allstedsnærværende ubevegelighet. Tomhet er et konsept som er vanskelig å fatte, men som samtidig er virkningsfult som litterært og dramaturgisk grep. Gjennom få replikker og et fravær av plot, blir det absurde ved tilværelsen fremhevet.
dc.description.abstractDans ce mémoire, j’explore comment le silence, l’immobilité et le vide fonctionnent à la fois comme motif, thème et technique littéraire dans En attendant Godot de Samuel Beckett. J’affirme que c’est à travers ces trois éléments que les sentiments d’angoisse des protagonistes sont transmis vers le lecteur et le spectateur et que c’est en utilisant ces paramètres que Beckett traite des questions existentielles et l’absurdité de la condition humaine. Nous verrons en particulier comment des sujets tels que l’angoisse, la mort, la solitude et le salut sont mis en relief à travers le silence, l’immobilité et le vide. Le silence est difficile à déchiffrer et à analyser, mais il est très puissant comme technique littéraire. Le silence met en relief d’autres thèmes, il transmet un sentiment d’incertitude de la part des personnages et il crée un espace de réflexion qui n’est pas souhaité par le personnage, mais qui donne au lecteur et au spectateur le temps de contempler et de sentir les propos présentés dans le texte. L’immobilité, quoique plus facile à déchiffrer que le silence, n’en est pas moins puissante comme technique littéraire. Sa particularité est qu’elle est plus forte sur scène que dans le texte parce que le spectateur la partage avec les personnages. Comme le silence, l’immobilité met en relief d’autres thèmes dans la pièce, et la répétition que l’attente de Godot oblige, empêche l’évolution du personnage et amène donc à une immobilité omniprésente. Le vide, un concept difficile à comprendre, constitue une technique littéraire et scénique puissante. À travers la platitude de parole et l’absence d’intrigue, l'absurde dans la vie est mis en relief.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleSilence, immobilité et vide dans En attendant Godot.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel