Digital Litteraturundervisning

Abstract

Dette prosjektet ønsker å utforske ulike konsekvenser av digitaliseringen av samfunnet i møte med den norske skolen, spesielt når det kommer til litteraturundervisningen i norskfaget. Gjennom tidligere forskning kommer det frem at digitaliseringsprosessen i skolen er et vanskelig foretak, og bruken av digitale hjelpemidler i undervisningssituasjoner viser liten positiv effekt. Videre forskning viser at lærerens digitale kompetanse er noe av det mest sentrale når det kommer til riktig bruk av digitale hjelpemidler i skolen. I tillegg ser vi et klart initiativ fra statlig hold om å satse på undervisning med bruk av digitale hjelpemidler og med digitale tekster og fenomener som tema i den norske skolen. Dette kommer frem gjennom både de læreplanens utvikling de siste tiårene, men også gjennom ulike statlige dokumenter. Til tross for dette virker det ikke som at det er noe tydelig bevegelse mot å øke lærernes egen digitale kompetanse, til tross for læreren er en såpass sentral spiller i denne digitale satsningen. Gjennom intervjuene som har blitt gjennomført i sammenheng med dette prosjektet kommer det frem flere interessante observasjoner og erfaringer. Noen sentrale poenger er en økende trend blant både lærere og elever til å foretrekke kortere tekster i litteraturundervisningen, noe som henger sammen med en mer målrettet holdning blant elevene. Intervjuene avslører også noen av problemene og utfordringene lærerne erfarte under avstandsundervisningen tilknyttet Covid-19 pandemien. Det kommer tydelig frem at en utelukket digital undervisningsform ikke kan måle seg med tradisjonell undervisning. I tillegg kommer det frem hvordan sentrale lærere med god digital kompetanse og IKT-arbeidere spilte en stor rolle i å få hjulene til å gå rundt i en vanskelig periode. Til slutt utforsker vi noen av alternativene til papirboken som medium og sammenligner noen nye litterære sjangre med de tradisjonelle klassikerne. Her virker det som at lærerne er svært åpne for å prøve nye ting, men at det også finnes en tradisjonell og konservativ holdning som fører til at papirboken og den ‘gode’ litteraturen fortsatt er i sentrum.

In this project we explore the different consequences triggered by the digital revolution crashing with the Norwegian school system, with a special focus on the teaching of literature. Trough earlier research we present how the digitalization of the school is a difficult task, and that the use of digital tools of learning prove to be inefficient in its current form. Other research shows that the teacher’s digital skill is a central part of how these tools can prove to be useful. Furthermore, we present the Norwegian governments clear goal of escalating the use of digital tools in learning, paired with an increase in focus on the reading and writing of digital texts in the Norwegian school system. This is presented through different government documents as well as the changes in the document governing the goals of the Norwegian school system. Despite of this, there is a clear lack of official stances on increasing the average teacher’s digital competence, even if the teacher is such a central figure. Several different experiences and views surface through various interviews with Norwegian teachers. Some of the points of interest is: Both the teachers and the students seem to favor shorter texts when it comes to teaching and/or learning about literature. This seems like a consequence of an increasing trend among the students to demand teaching material that is relevant to their future life and/or graded exams. The interviews also reveal some of the problems and challenges the teachers faced during the lockdown and distance-teaching following the spread of the Covid-19 pandemic. Both the act of learning and teaching suffered during these months, but that some central figures among the teachers with a good amount of digital competence along with some of the IT-personnel proved to be central pieces of the puzzle of this difficult situation. At the end we explore some of the recent alternatives of the book-medium, such as the electronic book and the audiobook. We also compare some of the digital genres of text to the more classical literature. Through the interviews the teachers present themselves as open to both these new mediums and genres, but that there is some sort of conservative attitude that keeps both the book and the traditional literature in their highest regard.