Turtaging i talespråk, tegnspråk og tolkemedierte samhandlinger

Abstract

Turtaging er et viktig element i alle språklige samhandlinger og styres naturlig av samtaledeltagerne. God turtaging påvirker ikke bare samtalens flyt, men også samtaledeltagernes oppfatning av hverandre. I språk med forskjellig modalitet, som tegnspråk og talespråk, er det naturlig nok ulikheter for hvordan turtagingen fungerer og hvilke signaler som gis for ønske om tur. I en samhandling hvor personer med ulik språkmodalitet møtes kan det oppstå misforståelser pga. manglende innsikt i hverandres språkkultur og det kan være behov for tolk. Tolkens oppgave består ikke utelukkende av å fortolke språklige ytringer, men også å koordinere turtagingen dersom den naturlige koordineringen frafaller. Denne oppgaven vil se på ulikhetene i turtaging mellom tegn- og talespråk, samt hvordan en tolk kan påvirke samhandlingen.

Turn-taking is an important part in all kinds of linguistic interaction and is naturally coordinated by the participants. Not only the flow of the conversation is influenced by well-functioning turn-taking, but also the participants perception of each other. Naturally, there are differences in turn-taking signals between languages of different modalities, i.e., sign language and spoken language. In interactions between participants of different linguistic modalities misunderstandings might occur, due to lack of insight in linguistic culture, and the need for an interpreter arises. The interpreter’s task is not only to convey utterances, but also coordinate turn-taking, if needed. This thesis will view the differences between signed and spoken language, and how an interpreter might affect the interaction.