Hva er audisme og hvorfor er Milanokongressen, tegnspråknorsk og cochleaimplantatet eksempler på praktisering av institusjonell audisme?

Abstract

Diskriminering av døve basert på deres hørselstap har eksistert i lang tid, diskrimineringen omtales ofte som audisme. I denne oppgaven blir det redegjort for hva audisme er og teoriene om individuell-, institusjonell-, metafysisk- og laissez-faire audisme og hvordan man kan gjenkjenne de som overt-, covert- og aversive. Oppgaven tar for seg problemstillingen: Hva er audisme og hvorfor er Milanokongressen, tegnspråknorsk og cochleaimplantatet eksempler på praktisering av institusjonell audisme? Derfor er hovedfokuset i oppgaven på institusjonell audisme. Det kan se ut som at det er en sammenheng mellom hvorfor ulike institusjoner, i dette tilfellet medisinske- og utdanningsinstitusjoner, praktiserer institusjonell audisme. Institusjonene ser ut til å være preget av et patologisk syn på det å være døv. Dette fører til undertrykkelse av døves kultur og tegnspråk av de ulike institusjonene. Til slutt konkluderes det med at Milanokongressen, tegnspråknorsk og cochleaimplantat er eksempler på overt institusjonell audisme, som alle er preget av det patologiske perspektivet å kategorisere døve.

Discrimination against deaf people based on their hearing loss has existed for a long time. The discrimination is often referred to as audism. In this thesis, four theories of audism are presented: individual-, institutional, metaphysical- and laissez-faire audism as well as how to recognize them as overt-, covert- and aversive audism. The thesis addresses the issue: What is audism and why are the Milan Congress, the constructed Norwegian sign language from the 1970s and Cochlea implants examples of the practice of institutional audism? Therefore, the main focus of the thesis is on institutional audism. It may seem like it’s a connection between why different institutions, in this case medical and educational institutions, practice audism. The institutions seem to be influenced by a pathological view of being deaf, which can suppress the deaf culture and sign language. Finally, it is concluded that the Milan Congress, constructed Norwegian sign language and cochlear implants in fact are examples of overt institutional audism, all of which that are influenced by the pathological way to categorize deaf people.