| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven i nordisk språkvitenskap er skrevet innenfor fagfeltet norsk som andrespråk med et fokus på tilegnelse av norsk ordstilling. Mer spesifikt undersøker jeg hvorvidt tyske og engelske andrespråksinnlærere har tilegnet seg setningsstrukturer som krever V2. V2 er regelen om at det andre setningsleddet i en hovedsetning skal være et finitt verbal. Sentralt er spørsmålet om hvorvidt morsmålet en innlærer besitter, setningens lengde og kompleksitet og den sosiale konteksten tilegnelsen forekommer i, er med å spille en rolle og influerer på tilegnelsen av V2. I denne oppgaven undersøker jeg slike spørsmål gjennom å forske på vurderingen av norsk ordstilling hos tyske og engelske andrespråksinnlærere. Gjennom en nettbasert spørreundersøkelse har lot jeg 27 voksne andrespråksinnlæreres (18 engelske og 9 tyske) komme med sine akseptabilitetsvurderinger på 55 setninger. Noen av setningene var akseptable norske setninger med en ordstilling som er grammatikalsk i norsk, og noen hadde en ordstilling som enten var grammatikalsk i tysk eller engelsk, men ikke i norsk. I tillegg spørreundersøkelsen intervjuet jeg to andrespråksinnlærere av norsk, hvor av tysker og en amerikaner. Dette gjorde jeg for å få større innsikt i om sosiolingvistiske aspekter kan utdype forklaringene på ulikheter i tilegnelsen.
Analysen og resultatene avdekket at de fleste informantene i denne undersøkelsen behersker norske setningsstrukturer med korrekt plassering av det finitte verbet på andreplassen i setningen. De fleste informantene har sannsynligvis beveget seg forbi stadiet i tilegnelsesprosessen hvor ordstilling viser transfer fra morsmålet til andrespråket. De fleste av disse informantene rapporterer om lang innlæringstid og hyppig bruk av norsk. Det var kun noen få enkeltindivider som hadde en rekke brudd på V2 i norske setninger og viste transfer. Felles for disse informantene var at de brukte andrespråket mindre. Detter indikerer at mengden (muligens også kvaliteten) av input er avgjørende, og hvis man ikke integrerer seg, vil man heller ikke omgås nordmenn nok til å få tilstrekkelig input. Videre viser funnene fra intervjuundersøkelsen at det ikke hjelper å omgås nordmenn aldri så mye, om en ikke ber dem om å snakke norsk, f.eks. hvis kommunikasjonen foregår på engelsk. Altså er det ikke den sosiale konteksten i og for seg alene som bidrar til målspråkslike norskferdigheter, men kontekst som hjelper innlærere med å oppnå mer input, noe som er avgjørende for et målspråkslikt andrespråket. N Funnene i denne undersøkelsen impliserer at mellomspråket modnes i et samspill mellom medfødte og av den grunn biologiske forutsetninger og ytre påvirkninger. | |
| dc.description.abstract | This master's thesis in Nordic linguistics is written in the field of Norwegian as a second language with a focus on the acquisition of Norwegian word order. More specifically, I examine whether German and English second language learners have acquired sentence structures that require V2. V2 is the rule that the second sentence in a main sentence must be a finite verb. Central is the question of whether the mother tongue possesses a learner, the length and complexity of the sentence and the social context in which the acquisition occurs, plays a role and influences the acquisition of V2. In this thesis, I investigate such questions by researching the assessment of Norwegian word order among German and English second language learners. Through an online survey, I let 27 adult second language learners (18 English participants and 9 German participants) give their acceptability judgements of 55 Norwegian sentences. Some of the sentences were acceptable Norwegian sentences with a word order that is grammatically in Norwegian, and some had a word order that was either grammatical in German or English, but not in Norwegian. In addition to the survey, I interviewed two second language learners of Norwegian, one of whom was German and one American. I did this to gain greater insight into whether sociolinguistic aspects can deepen the explanations for differences in the acquisition.
The analysis and the results revealed that most of the informants master Norwegian sentence structures with the correct placement of the finite (V2). Most of the participants have probably moved past the stage in the acquisition process where one sees transfer from the mother tongue, or previously acquired second language, to the new second language. Most of these participants report long learning times and frequent use of Norwegian. There were only a few individuals who had several violations of V2 in Norwegian sentences and showed transfer. Common to these informants was that they used second language less. This indicates that the amount (possibly also the quality) of input is crucial, and if one does not integrate, one will not associate with Norwegians enough to get sufficient input. Furthermore, the findings from the interviews show that it does not help to associate with Norwegians never so much, if you do not ask them to speak Norwegian, e.g. if the communication takes place in English. In other words, it is not the social context per se alone that contributes to target language-like Norwegian skills, but a context that helps learners to achieve more input, which is crucial for a target language like competence. When one looks at the findings in this study, one sees that the interlanguage matures in an interaction between congenital and therefore biological conditions and external influences. | |
