Who was Ruskin? Ruskin's Reception in the Victorian Periodical Press

Abstract

Moderne forskere anser John Ruskin for å være en stor innflytelse i Victoriatiden i den grad han blir fremstilt som en representant for sin tid. Denne holdningen virker sant for enhver som generelt er kjent med Ruskins mengde skrifter. Som Brian Maidment hevder, var viktorianske kritikere glad i å kalle Ruskin for en "voluminøs forfatter" (Maidment 1982, s. 29). Ordet innebærer romslighet, og i dette tilfellet refererer det til produksjon av mange volumer. Derfor vil enhver betraktning av Ruskins verk gi et inntrykk av storhet, innflytelse og betydning på grunn av mengden av skrevne verk. Slik en holdning er vanlig blant mange forskere som betrakter Ruskins betydning og innflytelse i Viktoriatiden som vesentlig. Imidlertid beviser mange viktorianske kritikere gjennom periodiske publikasjoner at Ruskin ikke var så innflytelsesrik i sin samtid som det hevdes i dag. Han ble sterkt kritisert av viktorianske kritikere på grunn av hans fremmede tankemåte. Denne masteroppgaven sikter verken å oppnå et generelt uttrykk for viktoriansk mottakelse eller et dypdykk i den detaljerte massen av viktorianske tidsskrifter fra en spesifikt innsnevret periode. Tekstens mål er å gi tilstrekkelig detaljert bevis fra periodene til to skriftlige verker for å vise at Ruskins ideer ble ikke akseptert i sin samtid slik det antas i dag. Den periodiske mottakelsen av Ruskins "Seven Lamps of Architecture"¸ og "Unto This Last" fra viktorianske tidsskrifter er grunnlaget jeg bygger argumentet mitt på

Modern scholars consider John Ruskin to be a great influence among his contemporaries to the extent that he is portrayed as a representative of his time. This attitude must seem appropriate to any scholar that is generally acquainted with Ruskin’s mass of writings. As Brian Maidment asserts, “Victorian critics were fond of calling Ruskin a “voluminous writer” (Maidment 1982, p. 29). The word implies spaciousness, and in this case, it refers to the production of many volumes. Therefore, any consideration of Ruskin’s works will produce an impression of greatness, influence, and importance due to the volume of his production. Such is the attitude of many scholars toward Ruskin’s importance and influence in, and over Victorian society. However, many Victorian critics prove through periodical publications that Ruskin, though popular and widely read, was not as influential at the time as it is asserted today. In fact, Victorian critics strongly criticized him for his alien way of thinking. This work does not aim at a general expression of Victorian reception, nor does it have as goal to take a deep dive into the detailed mass of Victorian periodicals of a specifically narrowed period. Its aim is to provide enough detailed evidence from the epochs of two written works to show that his contemporaries were not as fond and as welcoming of his ideas as it is believed. Thus, the periodical reception of Ruskin’s Seven Lamps of Architecture¸ and Unto This Last is the groundwork on which I build my argument.