Diktningens verdi i Nietzsches filosofi

Abstract

Denne oppgaven tar for seg tre tekster av Nietzsche, hvor det undersøkes hvilken betydning diktning har hatt for utviklingen av hans filosofi. Metaforen, sannheten og viljen blir særlig vektlagt i forsøk på å identifisere hvilken rolle diktning har i Nietzsches tenkning. Den første teksten som blir presentert er "Om sannhet og løgn i utenom-moralsk forstand" (1873), som er et essay om erkjennelse, intellekt og språkkritikk. Deretter blir "Tragediens fødsel" (1872) undersøkt, hvor fokuset dreier seg om estetikken Nietzsche utvikler, som handler om det apollinske og det dionysiske som kunstneriske krefter. Til slutt tar oppgaven for seg "Moralens genealogi" (1887), hvor Nietzsches kritikk av verdier og moral kommer til uttrykk.

This paper deals with three texts by Nietzsche, which examines the significance of poetry for the development of his philosophy. The metaphor, truth and will are particularly emphasized in an attempt to identify the role of poetry in Nietzsche's thinking. The first text presented is "About Truth and Lies in the Extra-Moral Sense" (1873), which is an essay on recognition, intellect and language criticism. Next, "The Birth of Tragedy" (1872) is explored, where the focus is on the aesthetics Nietzsche develops, which deal with the Apollonian and Dionysian as artistic powers. Finally, the essay addresses "The Genealogy of Morals" (1887), in which Nietzsche's critique of values ​​and morality is expressed.