Reference in sentence processing: An ERP study

Abstract

I denne studien har vi undersøkt hvordan hjernen prosesserer indefinitte nomenfraser med og uten referanse. En nomenfrase med referanse defineres i denne sammenhengen som noe som peker ut en spesifikk enhet som kan identifiseres. En nomenfrase uten referanse har en generisk betydning. De to betingelsene ble undersøkt gjennom hendelsesrelaterte potensialer (Event-Related Potentials, ERPs) mens deltakere leste setninger. Det kritiske ordet i begge betingelsene var nomenet, som alltid var plassert til sist i setningen. Nomenet ble introdusert av en ubestemt artikkel (en, ei eller et). Atferdsanalytisk datainnsamling ble også gjort gjennom ja/nei-spørsmål som ble etterfulgt setningene som deltakerne hadde lest. Svarene vi fikk på disse spørsmålene hjalp oss å forstå om deltakerne faktisk forstod forskjellen mellom de to betingelsene. De to konstruksjonene vi har undersøkt har forskjellige betydninger, noe som har blitt fremhevet i språkvitenskapen. Hypotesen vår var deretter at vi ville kunne observere forskjellige ERP-effekter når deltakere leste setninger med nomenfraser med referanse sammenlignet med nomenfraser uten referanse. Vi antok også at deltakerne ville klare å skille mellom de to betingelsene i spørsmålene som etterfulgte setningen.

Resultatene av datainnsamlingen tyder derimot på at det ikke er en signifikant forskjell i hjerneaktivitet for de to betingelsene, og ingen ERP-effekt ble utløst. Fra den atferdsanalytiske datainnsamlingen fant vi at deltakerne heller ikke klarte å skille godt mellom de to betingelsene. Derimot viser dataen på at betingelsen med referanse hadde høyere antall riktige svar, som kan indikere at deltakerne enten svarte tilfeldig, eller foretrakk analysen med referanse. Resultatene tydet også på at setningene med referanse var lettere prosessert (kortere responstid, RTs) og siden antall riktige svar var høyere for denne betingelsen kan det tyde på at dette var den foretrukne tolkningen.

Funnene er interessante da de fremhever at vi kanskje ikke er så sensitive til forskjellen mellom spesifikke og ikke-spesifikke enheter når de ikke er presentert som en del av en større kontekst. Dette, selv om disse betingelsene ifølge litteraturen betyr to forskjellige ting, og som man skulle anta blir prosessert forskjellig. Det faktum at nesten halvparten av deltakerne ikke så ut til å være klar over forskjellen selv når de ble spurt om betydningen av setningene, kan tyde på vi ofte finner oss i en «god-nok»-modell av setningsprosessering dersom flere analyser er mulige, slik som tidligere studier har tydet på, blant annet Ferreira et al. (2002).

In this study, we investigated how the brain processes sentences with referring and non-referring indefinite noun phrases. For the current purpose, a referring noun phrase is defined as denoting a specific entity which can be identified, whereas a non-referring noun phrase has a generic interpretation. The two conditions (referring and non-referring) were examined by recording event-related brain potentials (ERPs) while participants read sentences and subsequently answered comprehension questions. The critical word in both conditions was a sentence-final noun, which was introduced by an indefinite article. The different meanings induced by the two conditions has been highlighted in the literature; therefore, we expected differences in ERPs when comparing the two conditions. Based on previous studies on referential processing, the hypothesis was that there would be a difference in ERPs when participants read sentences with a referring NP versus a sentence with a non-referring NP, and that they would easily be able to distinguish between them in the comprehension questions that followed.

However, our results showed that there was not a significant difference in brain activity for the two conditions. In the behavioral data we also found that participants were not able to easily distinguish between the two conditions. The accuracy in the referring condition was considerably higher than in the non-referring condition, which may indicate that they either answered by random, or preferred to interpret the sentence as referring. We did, however, see that the referring condition was more easily processed (shorter RTs), and as the accuracy was higher, may have been the preferred interpretation.

These findings are interesting since they highlight that, in the absence of a textual or conversational context, we are not that sensitive to specific versus non-specific objects. This is true even though the literature states that these expression types mean different things and should evoke different mental representations, and we could thus assume that they would be processed differently. The fact that almost half the participants did not get the distinction between the conditions even after the initial processing may imply that we settle on a “good-enough” approach to processing when multiple interpretations of a sentence were possible, like previous studies (e.g., Ferreira et al., 2002) have found.