Child Abuse in Matilda, The Harry Potter series and Goodnight Mister Tom

Abstract

Denne oppgaven utforsker hvordan bruk av språk, med spesiell fokus på humor såvel som tiltalende karakterer, kan påvirke yngre lesere og deres forståelse av fysisk og psykisk vold påført et barn av dets verge. Den addresserer hvordan Dahls Matilda og Rowlings Harry Potter serie bruker humor til å dekke over mørkere temaer som barnemishandling og omsorgssvikt, og hvordan Magorian bruker et barns narrativ i Goodnight Mister Tom for å gjøre historien mer passende for barn. Oppgaven går raskt gjennom barnelitteraturens histore, og hvorvidt en voksen forfatter kan være en troverdig formidler av et barns indre liv. Oppgaven stiller spørsmål rundt hvorvidt bruken av humor bidrar til å forenkle og dempe den grove mishandlingen av Harry Potter og Matilda. Den sammenlikner beskrivelsen av mishandling i Matilda og Harry Potter bøkene med Goodnight Mister Tom, som fremstiller et mer eksplisitt bilde av mishandling. Verdien av både kjernefamilien og fosterfamilien diskuteres, såvel som en mors tilknytning til et barn og følgene av et manglende mor-barn forhold.

This thesis explores how the use of language, with specific focus on humor, as well as likeable characters, can affect the child-reader and its understanding of physical and psychological violence inflicted upon a child by their parent or guardian. It will address how Dahl’s Matilda and Rowling’s Harry Potter series use humor to mask darker topics such as child abuse and neglect, and how Magorian’s use of child-like narration in Goodnight Mister Tom may contribute to making it more suitable for children. The thesis briefly discusses children’s literature, its history and whether or not an adult writer is a reliable source when depicting the inner lives of children. The text questions whether the use of humor may simplify and play down the seriousness of the abuse Harry and Matilda are exposed to throughout their childhood. It compares the depiction of abuse in Matilda and the Potter series with Goodnight Mister Tom that conveys a more explicit description of violence against a child. The value of family, both foster and nuclear, is discussed, as well as the importance of a mother’s attachment to a child and the repercussions of a lacking mother-child relationship.