Å vokse opp i en fantastisk verden

Abstract

Denne oppgaven er en komparativ undersøkelse av ulike fremstillinger av uskyld i barnelitteratur i fantasysjangeren. Formålet har vært å utforske konseptet uskyld med utgangspunkt i Peter Pan av J.M. Barrie, The Chronicles of Narnia av C.S. Lewis og His Dark Materials av Philip Pullman. Flere litterære motiver disse bøkene deler i sin behandling av barndom og uskyld er blitt identifisert i studien, og målet har vært å se på hvordan disse motivene er brukt i fremstillingen av karakterenes oppvekst i løpet av bøkene. For å utforske disse virkemidlene er det tatt utgangspunkt i J.R.R. Tolkiens Om eventyrfortellinger og Northrop Fryes Anatomy of Criticism, som har vært med til å bidra til et begrepsapparat for å karakterisere sjangeren. I tillegg er Farah Mendlesohns Rhetorics of Fantasy og hennes definering av portal- og oppdragsfantasy bidratt til å bestemme oppgavens korpusutvalg. De felles litterære motivene er identifisert som syndefallet slik det er fremstilt i 1. Mosebok, vold og død, livet etter døden, samt barn sett i motsetning til voksne. I løpet av analysen blir det avdekket hvilke holdninger de ulike forfatterne har til uskyld og hva de mener at denne består i. For J.M. Barrie og Philip Pullman ligger uskylden forankret i barndommen, så når den først er tapt, er den borte. I Peter Pan blir barndom personifisert i form av Peter, som forblir evig ung og rommer både de negative og positive sidene ved barndommen. For Barrie er det negativt at vi må miste uskylden når vi vokser opp, men han anser denne prosessen som nødvendig. C.S. Lewis kobler uskyld opp mot et kristent verdisystem, og uskyld er i hans romanserie definert som å være fri fra synd. Uten uskyld kan man ikke komme til himmelen, men det er mulig å bøte for sine synder og dermed få den tilbake. Å vokse opp er for den ateistiske Pullman en overgang til en større selvbevissthet, mer kunnskap og frihet, og det er dermed ikke verdt å være uskyldig om prisen for uskyld er uvitenhet.

This master thesis is a comparative study of various representations of innocence in children's literature. The purpose has been to explore the concept of innocence based on Peter Pan by J.M. Barrie, The Chronicles of Narnia by C.S. Lewis and His Dark Materials by Philip Pullman. Several literary motifs that these books have in common were identified in their treatment of childhood and innocence, and the goal has been to see how these motifs were used in the characters' transition into adulthood during the books. In order to explore these motifs, J.R.R. Tolkien's About Fairy-stories and Northrop Frye's Anatomy of Criticism were chosen as a theoretical framework. This has been helpful in contributing to a conceptual apparatus for the genre. In addition, Farah Mendlesohn's Rhetorics of Fantasy and her definition of the Portal-Quest fantasy genre contributed to the selection of books for this thesis. The literary motifs they have in common were identified as the fall of man as portrayed in Genesis, violence and death, life after death, and children seen in opposition to adults. The analysis revealed attitudes the authors have towards innocence and what they believe innocence constitutes. For J.M. Barrie and Philip Pullman innocence lies anchored in childhood, so once lost it is gone. In Peter Pan, childhood is personified in the form of Peter, who is eternally young and portrays both the negative and positive aspects of childhood. Barrie laments that we must lose our innocence as we grow up, but according to him, it is inevitable. C.S. Lewis links innocence to a Christian value system, and innocence is therefore considered to be «free from sin». Without innocence, you cannot get to heaven, but it is possible to remedy your sins and thus get it back. Growing up for Pullman, who’s an atheist, means a transition to greater self-awareness, knowledge, freedom and innocence is not worth it if the cost of this state is ignorance.