| dc.description.abstract | Min problemstilling for oppgaven har vært følgende: «Hvordan kan det å bli bevisst forfatterens bruk av fiksjonalisering og en upålitelig fortellestemme, tas i bruk for å navigere seg frem i det problematiske ved romanen, Dette livet eller det neste (2017) av Demian Vitanza»? Med dette som grunnlag har min analyse tatt utgangspunkt i romanens upålitelige forteller, og premissene den legger for hvordan fiksjon kan settes i forbindelse med de virkelige hendelsene. For å kunne svare på oppgavens problemstilling, har jeg valgt å ta utgangspunkt i tre ulike litteraturteoretiske tilnærminger, som egner seg for å utforske spørsmål knyttet til troverdighet og fiksjonstvetydige tekster. Disse fokuserer henholdsvis på forholdet mellom fiksjon og virkelighet, fortelleteori og leseorientert teori, som henger sammen og utfyller hverandre i den litterære analysen.
I kapittel 3 har jeg foretatt en sjangeranalyse, som diskuterer hvordan romanen ved å kombinere sjangertrekk fra både sakprosa og skjønnlitteratur skaper en tvetydig lesekontrakt, som for mange kan resultere i det Paul Behrendt definerer som en dobbeltkontrakt. Dette vil igjen kunne føre til det Jon Helt Haarder omtaler som biografisk irreversibilitet, som kan forklares med at når man først blir gitt ekstratekstuell kunnskap, er den umulig å se bort ifra i ens senere møte med teksten. I stedet for å velge en av disse lesemåtene, har jeg i denne oppgaven tatt utgangspunkt i at det i Vitanzas tilfelle er snakk om fiksjonalisering. Dette har også gjort det mulig å drøfte og undersøke det etisk-problematiske, som kan oppleves som vanskelig å snakke om i et klasserom.
I kapittel 4 har jeg undersøkt romanens fortellersituasjon, med særlig vekt på forholdet mellom Tariq som forteller, den «tause forfatteren» han henvender seg til og den implisitte forfatter, som ut fra James Phelans forståelse av begrepet, kommer til uttrykk gjennom den historiske forfatterens fiksjonalisering og leserens betydningsdannelse. Wolfgang Iser sin forståelse av litterære teksters tomrom, har også gjort det mulig å beskrive hvordan romanen skaper et tolkningsrom for hver enkelt leser. I kapittel 5 har jeg gjort rede for hvordan romanen i kraft av å være fiksjon, oppleves å ha skapt en troverdig fremstilling av Tariqs oppvekst. En analyse av Tariqs fraværende farsfigur har samtidig vist at den implisitte forfatters inngripen i teksten fører til at leseren selv må ta stilling til Tariqs upålitelighet, og hva det vil si for romanens overordnede tematikk.
I kapittel 6 har jeg foretatt en analyse av hvorfor, og på hvilken måte Tariq oppleves å unnskylde og fiksjonalisere sin egen rolle og opptreden i Syria. Min undersøkelse viser at spørsmålet om Tariqs troverdighet utvikler seg i sammenheng med alvorlighetsgraden i romanens tematikk og den implisitte forfatters inngripen i teksten. I avslutningen argumenterer jeg for at man i stedet for å etterprøve fortellerens opplysninger med referanser til bokens ytre virkelighet, bør se på hvordan tekstens fiksjonelle kvaliteter driver frem en tvil hos leseren, og gjør oss bevisst på at det er en upålitelig forteller som fører ordet. | |
