| dc.description.abstract | Følgende masteroppgave er skrevet innenfor fagfeltet sosiolingvistikk, med fokus på språk, identitet og språkutvikling i et tidligere lite undersøkt område. Mer spesifikt sentrerer oppgaven seg rundt språkbruken til fire ungdommer fra i Budal i Midtre Gauldal. Budal er et tettsted med omtrent 500 innbyggere, om lag 8 mil sør for Trondheim. Oppgavens formål er å kartlegge informantenes språklige realiseringer, samt deres holdninger til egen dialekt og hjembygd, for å kunne si noe om hvilke endringstendenser vi kan se, og hvilke faktorer som kan tenktes å styre informantenes språklige strategier.
Det empiriske grunnlaget for studien er basert på kvalitative dybdeintervjuer med fire ungdommer i alderen 16-18 år. For å velge ut informanter ble det i forkant av dybdeintervjuene gjennomført en kvantitativ undersøkelse i form av et spørreskjema. Feltarbeidet ble gjennomført våren 2020 ved Gauldal videregående skole. I analysen opererer jeg med sju utvalgte språklige variabler, hvorav fire blir presentert i detalj ved hjelp av tabeller og prosenter. Disse variablene sammenligner jeg med tidligere nedtegnelser av språkbruken i og rundt Budal, samt noen lignende studier fra andre trønderske språksamfunn. I denne sammenligningen forsøker jeg å si noe om hvilke språktrekk som ser ut til å holde seg mest stabile, og hvilke som i større grad preges av modifiserte former og språklige variasjon.
Resultatene fra forskningsprosjektet viser variasjon både inter- og intraindividuelt, men jeg ser generelt sett stor grad av tradisjonelle språkformer i ungdommenes språk. I variablene vokalsenking, dativ og g i inn- og utlyd, får modifiserte former innpass fremfor formene som tradisjonelt sett har vært kjennetegnet språkområdet. Samtidig holder enkelte språktrekk seg stabile, og da særlig palatalisering, nektingsadverb og personlige pronomen. Jeg knytter de språklige endringene til regionaliseringsprosesser, og argumenterer for at den største påvirkningen ser ut til å komme fra de nærmeste tettstedene rundt Budal, i tillegg til at noen tendenser kan tenkes å være en påvirkning fra regionhovedstaden Trondheim.
Basert på mine funn vil jeg karakterisere Budal som et relativt lukket samfunn, til tross for at det trolig er langt mer åpent nå enn for en generasjon eller to tilbake. Resultatene fra analysen gjør det nærliggende å trekke opp en sammenheng mellom informantenes identitet og bevaringa av tradisjonelle språktrekk. Her argumenterer jeg for at den kollektive identiteten i Budalen har vært avgjørende for konserveringen av arkaiske ord og uttrykk, samtidig som ulike personlighetstyper trekkes frem som en forklaring på at noen konvergerer språkbruken sin. Jeg har også pekt på faktorer som for eksempel mental urbanisering som forklaringer på de nye og moderniserte variantene som har blitt registrert i denne studien. | |
