Ekstra, ektra eller ekestara? Når somaliske stavelsesstrukturer møter norsk ortografi

Abstract

Dette er en av få studier av ortografi i norsk som andrespråk, og den første som tar for seg ortografien til innlærere av norsk med somali som morsmål. Jeg undersøker et utvalg ord som avviker fra bokmålsnormen av 2005, og diskuterer om disse avvika kan skyldes transfer av stavelsesstrukturer fra somali. Sentrale tema er mellomspråk, transfer, reparasjonsstrategier og forholdet mellom tale og skrift. Datamaterialet mitt er henta fra Norsk andrespråkskorpus (ASK). Jeg undersøker 107 tekster skrevet av voksne andrespråksinnlærere med somali som morsmål. Disse tekstene inneholder til sammen 3048 ortografiske avvik, og av disse klassifiserer jeg 409 utvalgte ord etter hvor i stavelsen og hvor i ordet det er avvik, samt hvilket tegn som er involvert i avviket. Med de klassifiserte avvika til grunn stiller jeg to spørsmål basert på Jarvis’ (2000) rammeverk for transferstudier: (1) Er det noen typer avvik som går igjen blant informantene mine? og (2) Er det likheter mellom stavelsesstrukturen i mellomspråket til informantene mine og stavelsesstrukturen i morsmålet deres? I studien min finner jeg at det er noen tendenser i informantenes avvik. Det er spesielt tendenser til innsetting av vokaler og bortfall av konsonanter. Mange av avvika i disse orda fører til at stavelsesstrukturen i ordet blir likere somaliske stavelsesstrukturer. I oppgava diskuterer jeg om avviket har som mål å gjøre ordet likere somaliske stavelsesstrukturer, eller om det kan være andre grunner bak avviket. Jeg finner at det er mange mulige forklaringer, slik som transfer av ortografi, transfer av morfologi, analogi der en grammatisk regel blir overgeneralisert, og mer tilfeldige feil. Jeg finner også at bare 238 av 48 912 ord i datamaterialet mitt har avvik som kan skyldes transfer av stavelsesstrukturer. Likevel er det altså noen tendenser blant disse 238 orda, og i en del tilfeller er det sannsynlig at avviket har oppstått som et resultat av transfer av stavelsesstrukturer fra somali.

This study investigates the orthography of second language learners of Norwegian with Somali as their first language. Examining 409 out 3048 words which are not spelled in accordance with the 2005 norm of the written language Bokmål, I investigate if the errors can be explained through transfer of syllable structures from Somali. The data has been collected from Norsk andrespråkskorpus, a corpus consisting of texts written by learners of Norwegian as a second language. The words investigated are collected from 107 texts written by 107 adult second language learners of Norwegian. Based on the methodological framework of Jarvis (2000), I aim to answer (1) whether there are certain types of mistakes that are common for many of the informants and; (2) whether the orthographic errors yield words that to a greater extent resemble Somali syllable structure. My results show that several mistakes are common for many of the informants. Furthermore, some of the orthographic errors result in syllable structures that resemble that of Somali to a greater extent. This does not necessarily imply that these spelling errors in fact are a result of transfer of syllable structures. Instead, it could be that the spelling errors appear as a result of orthographic transfer, morphological transfer, analogy or handwriting. My findings imply that there are multiple possible reasons behind most of the errors seen in my data set, and that it is difficult to determine the cause of the errors. However, there is a subset of words where the only explanation seems to be transfer of syllable structures.