| dc.description.abstract | Denne studien tok sikte på å undersøke om de norske deltakerne var sensitive for engelske samsvarsfeil (subject-verb agreement errors). Dernest tok studien sikte på å ta rede på om samsvarsfeil i L2 produksjon stammer fra uetablerte nødvendige syntaktiske forhold. For å ta rede på dette testet denne studien 30 norske deltakere som studerer engelsk ved universitetsnivå, samt 25 kontrollgruppedeltakere som har engelsk som morsmål. Deltakerne ble testet ved bruk av en AJT (Acceptability Judgement Test) som testet deres evne til å oppdage samsvarsfeil på tvers av fem strukturelt forskjellige setningstyper (conditions). Resultatene av testen viste at nordmennene ikke var dårligere på å oppdage samsvarsfeil enn hva engelskmennene var. Dette forkastet hovedhypotesen til denne studien, som forventet at nordmennene skulle være mindre sensitive for samsvarsfeil enn engelskmennene. Videre viste også resultatene at de norske deltakerne gav like skårer til de fem forskjellige ugrammatiske setningstypene. Dette indikerer at de strukturelle forholdene ikke påvirket de norske deltakernes evne til å oppdage samsvarsfeil.
Generelt sett fant ikke denne studien noe bevis som støtter under noen av studiens hypoteser. Dette indikerer at de norske deltakerne ikke har problemer med å oppdage samsvarsfeil, og at deres underliggende L2 syntaktiske informasjon later til å være både internaliserte og dessuten velfungerende. Resultatene til denne studien skiller seg fra tidligere studier. Som diskutert tidligere skyldes trolig denne forskjellen at den nåværende studien bruker deltakere som er på et høyere engelsknivå og utdanningsnivå enn hva de tidligere studiene har gjort. Videre påpekes det at de tidligere studiene har analysert tekstmateriale produsert av deres L2 deltakere, hvilket trolig oppdriver noe mer samsvarsfeil enn hva en AJT gjør. Til tross for at de strukturelle faktorene (conditions) ikke påvirket de norske deltakerne av den nåværende studien, kan vi ikke utelukke at yngre deltakere ville blitt påvirket av de strukturelle faktorene, eller at de samme norske deltakerne ville produsert samsvarsfeil under en produksjonsoppdave.
Som teorikapitlet demonstrerte er det blitt produsert en mengde litteratur og forskningsstudier som forklarer og analyserer hvorfor L2 elever strever med subject-verb agreement. Selv om denne studien forventet å oppdrive resultater som til en viss grad harmonerer med hva de tidligere studiene fant, så har denne studien endt opp med å gjøre det motsatte. Mot all forventning fant denne studien at de norske deltakerne ikke later til å ha problemer med engelsk subject-verb agreement. De var til og med noe bedre til å vurdere komplekse setningstyper enn hva engelskmennene var. Resultatene til denne studien indikerer at elever/studenter av Engelsk L2 kan utvikle de nødvendige syntaktiske forholdene man trenger for engelsk subject-verb agreement, samt utvikle sin evne til å prosessere L2 engelsk opp på et nivå som tillater dem å vurdere samsvarsfeil minst like godt som engelskmennene selv gjør det. | |
| dc.description.abstract | This study set out to examine whether the Norwegian participants were sensitive to subject-verb agreement (SVA) errors, and secondly, whether SVA errors in L2 production may stem from problems in establishing the required syntactic agreement relationships. To examine this, this study had 30 Norwegian students of English L2 and 25 native speakers of English respond to an Acceptability Judgement Test, where they were tested on SVA errors across five structurally different sentence types (conditions). The results of the Acceptability Judgement Test indicate that the Norwegians students were more sensitive to SVA errors across conditions than the natives were. The results thereby falsified the main hypothesis of this study. Secondly, the profile plots and the descriptives gave a more detailed overview, showing that the Norwegian participants gave similar ratings across conditions, which indicates that the Norwegian participants were not affected by the structural differences between conditions. The Norwegian participants rated sentences with linear distance between subject and verb similarly to the way they rated sentences with both linear and structural distance. Furthermore, they rated sentences with lexical verbs the same way as sentences with auxiliaries in T position, and sentences with coordinated subjects the same way as sentences with other forms of subjects.
Overall, this study did not discover any evidence that supported either hypothesis of this study, meaning that the Norwegian participants do not seem to have any problems detecting subject-verb agreement errors and that their L2 syntactic representations seem to be internalized and functional. Consequently, this study has derived results that differ from other studies on subject-verb agreement. As discussed in the previous chapter, this difference in results might stem from the fact that the present study had a different participant group with more proficient English L2 users, and also used a different method of data collection. As most of the previous studies analysed L2 production, one might argue that there would be a higher probability of finding SVA errors during language production than in an AJT which mainly measures language intuition. Even though the structural factors of this study did not affect the proficient Norwegian students, one cannot rule out the possibility that less proficient L2 learners might have been affected by the conditions, or that the same proficient Norwegian participants might have produced SVA errors in a production task.
As the theory chapter of this thesis has demonstrated, there has been a substantial amount of L2 literature and research studies which explain and analyse why L2 speakers struggle with SVA. Even though this study expected to find results somewhat in line with previous studies, the Norwegian participants of this present study do not seem to struggle with English SVA. In fact, they were slightly better at judging complex sentence structures than the natives. The results of this study indicate that English L2 learners can develop the correct syntactic relationships needed for SVA, efficient and accurate lexical access, as well as L2 language processing skills which allows them to judge SVA errors in a native-like manner - at least in language comprehension. | |
