Eye Movements and Semantic Processing in Rapid Automatized Naming

Abstract

Denne studien undersøker det veletablerte forholdet mellom rask navngiving og lesing. Rapid Automaticised Naming har et langt rykte for å være en sterk prediktor for leseevne. Til tross for omfattende forskning som spenner over fire tiår, forblir dette robuste forholdet og deres underliggende årsaker gjenstand for undersøkelse. I studien vår er vi spesielt interessert i rollen som øyebevegelser og semantisk prosessering som de to potensielle komponentene som bidrar til RAN-leserelasjonen. Vår opprinnelige prøve består av 42 studenter ved et britisk universitet. Deltakerne snakker engelsk som deres L1 og har verken lese- eller stavevansker, sammen med verken hørsels- eller synsnedsettelser. Materialene som ble brukt i studien inkluderte en ordlesningsoppgave, to konvensjonelle hurtignavningsoppgaver (objekt og siffer) og to RAN-lignende kategoriseringsoppgaver. Resultater oppnådd fra sammenkoblet t-test antydet at semantisk prosessering ikke er en komponent som hurtig navngivning tapper på, noe som innebærer at semantiske underskudd i dysleksi er en konsekvens av fonologiske underskudd, snarere enn vanskeligheter med selve semantisk prosessering. Dessuten avslørte hierarkiske multiple regresjonsanalyser at oculomotor kontroll fortsatt er en integrert del som står for varians i RAN og leseopptredener, etter at andre faktorer har blitt kontrollert. Samlet antyder dette at RAN og lesing er korrelert fordi begge krever rask og nøyaktig henting av fonologiske fremstillinger av de visuelle stimuli eller symboler og stabil koordinering av øyebevegelser over en overflate eller en trykt side. Så lenge det stilles krav til fonologisk gjenfinning og seriebehandling til en viss grad, eksisterer dette RAN-leseforholdet.

This study examines the well-established relation between rapid naming and reading. Rapid Automatized Naming has a long reputation for being a strong predictor of reading abilities. Despite extensive research spanning over 4 decades, this robust relationship and their underlying causes remain a subject of inquiry. In our study, we are particularly interested in the role of eye movements and semantic processing as the two potential components that contribute to the RAN-reading relationship. Our original sample consists of 42 undergraduate students at a British university. The participants speak English as their L1 and have neither reading nor spelling difficulties, together with neither auditory nor visual impairments. The materials used in the study included a word reading task, two conventional rapid naming tasks (object and digit), and two RAN-like categorization tasks. Results obtained from paired t-test suggested that semantic processing is not a component that rapid naming taps upon, which implies that semantic deficits in dyslexia are a consequence of phonological deficits, rather than difficulties with semantic processing itself. Besides, hierarchical multiple regression analyses revealed that oculomotor control remains an integral part that accounts for variance in RAN and reading performances, after other factors have been controlled. Taken together, this suggests that RAN and reading are correlated because both require rapid and accurate retrieval of phonological representations of the visual stimuli or symbols and stable coordination of eye movements across a surface or a printed page. As long as there are demands for phonological retrieval and serial processing to a certain extent, this RAN-reading relationship is existent.