| dc.description.abstract | Etter å ha sett en økning de siste årene, tok bruken av verktøy for videokonferanser av som følge av koronapandemien. Med den økende utviklingen av verktøy og tjenester for videokonferanser, blir behovet for å evaluere kvaliteten deres mer nødvendig enn noensinne. Forskningsstudier vedrørende Quality of Experience (QoE) har fått en fremtredende rolle de siste årene. De fleste studier relatert til videokonferanser og QoE vurderer kun vanlige brukerscenarioer (f.eks. et møte) og foregår i en kunstig laboratoriesetting. Som et resultat av økt tilgjengelighet og de økende fordelene og mulighetene med videokonferanser, blir det imidlertid i større grad brukt i tidligere uutforskede use cases. Dermed har denne oppgaven som mål å bidra til den eksisterende litteraturen ved å fokusere på en slik use case, nærmere bestemt på videokonsultasjoner.
Mer konkret er hovedmålet med denne masteroppgaven å få bedre innsikt i hvordan pasienter og fastleger i Norge bruker videokonferanseverktøy i sammenheng med videokonsultasjoner, og hvordan ulike faktorer (både tekniske og ikke-tekniske) påvirker QoE i denne sammenhengen.
Til dette formålet er det gjennomført to studier basert på et mixed-methods forskningsdesign. Først ble det opprettet en internettbasert spørreundersøkelse (N=109) rettet mot både pasienter og fastleger. Basert på resultatene fra spørreundersøkelsen ble det gjennomført en kvalitativ studie med semi-strukturerte intervjuer (N=4) med fastleger.
Resultatene indikerer at flere forskjellige faktorer påvirker videokonsultasjoner, både for pasienter og fastleger. Noen av hovedfunnene indikerer at pasienter for det meste påvirkes av tekniske faktorer, vanligvis nettverks- og enhetsrelaterte påvirkningsfaktorer som fører til lyd- og videoproblemer. Videre avslører funnene at ikke-tekniske påvirkningsfaktorer er av stor betydning for opplevelsen av videokonsultasjoner. Forholdet mellom pasient og fastlege, samt hvilken type medisinsk problemstilling som tas opp, er i mange tilfeller avgjørende for at en videokonsultasjon skal bli sett på som tilfredsstillende og vellykket av begge involverte parter. Imidlertid er det behov for framtidig arbeid for å generalisere resultatene og funnene presentert i denne masteroppgaven. For å kunne evaluere QoE i laboratoriesettinger i forbindelse med videokonsultasjoner, bør forskningsmetoder for videokonferanser og QoE oppdateres og forbedres. | |
| dc.description.abstract | After seeing an increase in recent years, the use of video conferencing tools took off when the covid-19 pandemic hit. With the increasing development of video conferencing tools and services, the need to evaluate their quality becomes more necessary than ever. Research studies on Quality of Experience (QoE) have gained prominence over the last years. Most studies related to video conferencing and QoE only consider common usage scenarios (e.g. a meeting) and take place in an artificial lab setting. However, as a result of the increasing accessibility and affordances of video conferencing, it is also to a larger extent being used in previously unexplored use cases. Thus, this thesis aims to contribute to the existing literature by focusing on such a use case, more specifically on video consultations.
More concretely, the main objective of this thesis is to gain a better insight into how patients and general practitioners (GPs) in Norway use video conferencing tools in the context of video consultations, and how various factors (both technical and non-technical) influence QoE in this context.
To this end, two studies based on a mixed-methods research design have been conducted. First, an internet-based survey (N=109) targeting both patients and GPs was created. Based on the results from the survey, a small qualitative study using semi-structured interviews (N=4) with GPs was conducted.
The results indicate that several different factors influence video consultations, both for patients and GPs. Some of the main findings indicate that patients for the most part are affected by technical factors, typically network-related and device-related influencing factors leading to audio and video problems. Furthermore, the findings reveal that non-technical influencing factors are of great importance for the experience of video consultations. The relationship between patient and GP, as well as the type of medical issue that is addressed, is in many cases crucial for a video consultation to be seen as satisfactory and successful by both parties involved. However, further work is needed to generalize the results and findings presented in this thesis. To be able to evaluate QoE in a laboratory setting in the context of video consultations, research methods for video conferencing and QoE should be updated and improved. | |
