Is the quality assurance in Digital Forensic work in the Norwegian police adequate?

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som baserer seg på semi-strukturerte intervjuer med dataetterforskere og kriminalteknikere fra forskjellige politidistrikter i politiet i Norge. Alle de intervjuede var erfarne i sine disipliner, og hadde således kunnskap om forholdene før og etter «Nærpolitireformen» (1). Studien har en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming og problemstillingen som belyses er: Er kvalitetssikringstiltakene i fagområdet dataetterforskning tilfredsstillende? Studien viste at det var lite involvering og kvalitetsstyring fra ledelsen i fagområdet dataetterforskning i de deltagende distrikter, og at dette kan skyldes manglende digital kompetanse. Eventuelle kvalitetssikringstiltak i arbeidet måtte iverksettes av den enkelte dataetterforsker. En del av studien har vært å sammenligne kvalitetssikring i fagområdet kriminalteknikk med fagområdet dataetterforskning. I motsetning til fagområdet dataetterforskning, har fagområdet kriminalteknikk en nasjonal kvalitetsstandard som veileder mannskap og ledelse i hvordan det kriminaltekniske arbeidet skal gjennomføres og styres med kvalitet, i tillegg til at kriminalteknikere i hovedsak jobber i parvise etterforskningsteam. Resultatene fra dataanalysen viste at fokuset på kvalitet i de to fagområdene ikke var økt etter reformen. Flertallet av deltakerne i studien mente snarere at de hadde mistet ressurser og fått økt arbeidsmengde, og at områdene kriminalteknikk og dataetterforskning ikke hadde blitt prioritert i reformen på nivå med operative fagdisipliner og etterforskning. Noen var engstelige for i hvilken grad dette kunne påvirke rettsikkerheten til de involverte i en etterforskning.

This master's thesis is a qualitative study based on semi-structured interviews with Digital Forensic Examiners and Forensic Technicians (FT) from various police districts in Norway. All the interviewees were experienced in their disciplines and thus had knowledge of the conditions before and after the Nærpolitireformen (1). The study has a hermeneutical phenomenological approach, and the problem description is: Is the quality assurance in Digital Forensics in the Norwegian police adequate? The study revealed that there was little involvement or quality management from the leaders in the field of Digital Forensics in the participating districts, which might be due to a lack of digital expertise. Any quality assurance measures in the work had to be implemented by the individual DFE. A part of the study has been to compare quality assurance in the fields of Forensic Science (FS) and Digital Forensics. In contrast to the field of Digital Forensics, the field of Forensic Science has a national quality standard that guides the units and management in how the forensic work is to be carried out and managed with quality; in addition, Forensic Technicians essentially work in pairs in dual-investigator teams. The results of the data analysis showed that the focus on quality in the two disciplines was no stronger after the reform. The majority of participants in the study felt, rather, that they had lost resources and gained an increased workload, and that the areas of Forensic Science and Digital Forensics had not been prioritized in the reform on a par with those of operational disciplines and investigation. Some were concerned about the extent to which this might affect the rule of law of those involved in an investigation.