Anti-hvitvaskingsarbeidet i Norge

Abstract

Banker er noen av aktørene i den private sektoren som arbeider med anti-hvitvasking. Bankene, sammen med andre finansforetak, er betegnet som førstelinjen i arbeidet med forebygging og bekjempelse av hvitvasking i Norge. De skal i henhold til hvitvaskingsloven overvåke kundenes transaksjoner, og sende rapporter om mistenkelige forhold til Enheten for Finansiell Etterretning (EFE) i Økokrim. Det har blitt gitt kritikk til både bankene og Økokrim i sammenheng med arbeidet, samt det øvrige politiet. Det er tydelig at det er visse utfordringer for disse aktørene ved implementering av den nye hvitvaskingsloven fra 2018. Studien ser på nettopp disse utfordringene, og hvordan de i lys av teoretiske rammeverk og tidligere forskning kan forklares som problemer ved implementering.

Dette temaet har tidligere blitt studert i andre land, spesielt bankers rolle i arbeidet, men lite i Norge. Vi har dermed kunne ta i bruk tidligere studier i oppgaven, og sett de i lys av den norske banksektoren. Det er derimot gjort lite forskning på utfordringer hos de andre aktørene. Det var derfor nødvendig å benytte ulike teorier for å belyse dette, samt for å tilføre ny innsikt til problemene i banksektoren. Primærdata ble innhentet ved å intervjue personer fra banksektoren, EFE i Økokrim, politiet og Stortinget. Sekundærdata i form av dokumentstudier ble samlet inn fra ulike medieoppslag, samt fra offentlige dokumenter fra Stortinget, Finans Norge og Finanstilsynet. Resultatene fra intervjuer og dokumentstudier har vist seg å i stor grad understøtte tidligere forskning.

Funnene våre gir sterke indikasjoner om en rekke problemer ved implementering av hvitvaskingsloven. Et av disse problemene knytter seg til at bankene innehar en dobbel rolle, hvor de må håndtere myndighetenes og kundenes motstridende interesser, noe som viser seg å være utfordrende for å kunne etterleve loven. Motivasjonen til bankene anses også som et problem. De opplever at verdien av utført arbeid forringes, grunnet fravær av tilbakemeldinger om videre arbeid med rapportene. Vi finner også at det eksisterer kommunikasjonsproblemer mellom aktørene. Et av disse problemene ligger i at loven ikke var godt nok kommunisert ut fra start. Det er i tillegg mye uenighet mellom aktørene, og problemene viser seg i stor grad å grunne i at partene besitter ulik informasjon om situasjonen. Det siste funnet i studien omhandler dekobling. Vi finner brudd mellom planer og aktivitet, men ser også dekobling knyttet opp mot tvingende isomorfisme.

Banks are one of the participants in the private sector working with anti-money laundering. They are, along with other financial companies, described as the frontline for preventing and combating money laundering in Norway. According to the Money Laundering Act, they must monitor customers' transactions, and report suspicious activities to Enheten for Finansiell Etterretning (EFE) in Økokrim. Criticism has been given to both the banks and Økokrim regarding their work towards anti-money laundering, as well as the rest of the police. It is obvious that these parties met certain challenges implementing the new Money Laundering Act of 2018. The study explores precisely these challenges, and how in light of theoretical frameworks and previous research they can be explained as being problems when implementing the regulations.

This topic has previously been studied in other countries, especially the part banks played, but rarely in Norway. Therefore, we were able to use previous studies in the thesis and consider these towards the Norwegian banking sector. However, there is little research on the other parties’ challenges. This made it necessary to use various theories to shed light on the matter, as well as to add new insight to the problems in the banking sector. Primary data was obtained by interviewing the banking sector, EFE in Økokrim, the police and the Parliament. Secondary data in the form of document studies was collected from various media articles, as well as public documents from the Parliament, Finans Norge and Finanstilsynet. The results from interviews and document studies have been shown to largely support previous research.

Our findings provide strong indications of several problems with the implementation of the Money Laundering Act. One of these problems is related to the fact that banks play a dual role, having to deal with conflicting interests of the authorities and their customers, which has proven challenging. The motivation of the banks is also a problem, due to the fact that they do not see the value of their work, because they do not receive feedback on reports. We also find that there are communication problems. One of these problems is based on the law not being communicated thoroughly from the start. There is also a lot of disagreement between the parties, and the problems turn out to be largely caused by the parties obtaining different information about situations. The last find in the study concerns decoupling. We find inconsistency between plans and activities, but also decoupling linked to forced isomorphism.