Nedskrivningsmodellen etter IFRS 9 under Covid-19

Abstract

Tema i denne studien er nedskrivningsmodellen etter IFRS 9 om finansielle instrumenter, med et fokus på det skjønnsmessige handlingsrommet i 2020 under Covid-19. Bakgrunn for valg av tema er å undersøke hvordan bankene utøver sitt skjønn ved vurdering av tapsavsetninger i en forventet tapsmodell. Studien har følgende problemstilling:

Hvordan utøves nedskrivningsmodellen etter IFRS 9 av norske banker i usikre tider? En casestudie av det skjønnsmessige handlingsrommet utøvd i 2020 under Covid-19 for å avdekke særskilte utfordringer.

Studiens teoretiske fundament består i hovedsak av IFRS 9. Videre anvendes tidligere forskning og undersøkelser som er relevant for å besvare problemstillingen. Metoden for studien er kvalitativ, hvor den metodiske fremgangsmåten består av en kombinasjon med dokumentstudie av årsrapporter og andre rapporter utstedt fra Finanstilsynet, Norges Bank og PwC, samt intervju med seks intervjuobjekter. Intervjuobjektene består av tre personer fra ulike banker og tre revisorer som har erfaring med IFRS 9. Studiens mest sentrale funn kan deles inn i fire hovedfunn. Det første poenget er at bankenes definisjon på «vesentlig økning» i kredittrisikoen har forblitt uendret under Covid-19. Dette viser at bankenes modeller og interne systemer er konstruert til å fungere i en tid med økonomisk usikkerhet. Det andre funnet gjelder usikkerheten Covid-19 har medført for tapsvurderinger av engasjement klassifisert i trinn 3 for misligholdt eller ikke. Dette har skapt utfordringer for bankenes skjønnsmessige vurderinger, samt hvordan disse vurderingene skal forstås av regnskapsbrukerne. Videre gjelder det tredje funnet om dag-1 tap og hvordan dette kan bidra til misvisende verdier i regnskapet fordi det må beregne forventet tap ved inngåelse av kontrakt. Avslutningsvis gjelder det siste poenget funnet om betalingslettelser under Covid-19, og hvordan veiledningsskriv utstedt av regulatoriske myndigheter er i strid med standardens ordinære føringer. Et interessant moment er om bankene bør gjøre egne vurderinger tilknyttet mulige konsekvenser i etterkant av pandemien, som en konsekvens av de midlertidige positive effektene som veiledningsskrivet gir.

The topic of this thesis is the new «expected credit loss» model that applies in IFRS 9 Financial Instruments. The motivation for focusing on the topic is to understand the underlying assessments in “expected credit loss” model used by the banks after the Covid-19 pandemic. Consequently, the research question in the thesis is as follows:

How do the Norwegian banks use the new expected credit loss model applied in IFRS 9, in the Covid-19 pandemic? A case study of the banks’ assessments in the year 2020 with Covid-19 pandemic, and how to uncover specific challenges.

The data used in this thesis is a qualitative research, and the methodological approach of the thesis is a combination of document studies of financial reports and other documents from Finanstilsynet, Norges Bank and PwC, as well as six interviews from three different banks and three auditors. The most important results in the thesis can be summed up as four main findings. The first one is that banks have not changed their definition of “increased significantly” in credit risk under the Covid-19 pandemic. This shows that the models and the internal systems used by the banks can handle uncertainty. The second finding is that the Covid-19 pandemic has made it difficult to calculate expected credit losses as default or not. This has created difficulties for the banks’ discretionary assessments, as well as how this information is understood by the users of the financial information. The third finding is about “day 1 losses” and how calculating expected losses from day 1 can contribute to misleading financial information. Finally, the last finding is about forbearance, and how documents with guidelines from regulators conflicts with the standard’s ordinary guidelines. An interesting aspect is whether the banks should make their own assessments related to possible consequences of the temporary effects that the guidelines provide.