| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som formål å undersøke hvilken rolle Kunnskapsløftet 2020, som ny læreplan, spiller i undervisningen i skolen. Spesielt har jeg sett på hvordan læreren påvirkes av læreplanen, og hvilke muligheter elevene gis for læring i tråd med læreplanen. Grunnlaget for studien er datainnsamling ved observasjon av én klasse i faget 1P-Y for studieprogrammet helse og oppvekst, samt intervju med klassens lærer. Det ble gjennomført to observasjonsøkter á tre timer, og to intervjuer. Forskningsspørsmålet for studien er: Hvilke faktorer påvirker en lærers planlegging og gjennomføring av undervisning i én klasse matematikk 1PY-HS, og hvilken rolle spiller læreplanen i dette arbeidet? Ved å kartlegge på hvilken måte læreren bruker læreplanen vurderes det i hvilken grad elevene har blitt gitt muligheten til å lære i tråd med Kunnskapsløftet 2020.
Datamaterialet er analysert ved hjelp av Engeströms aktivitetsmodell, for å kartlegge hvilke faktorer som påvirker læreren i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen. Resultatene fra denne analysen ble vurdert i henhold til læreplanteori presentert av Stein, Smith og Remilliard, for å undersøke hvordan læreren bruker læreplanen i klasserommet. Ut fra dette ble det evaluert hvilke muligheter for læring i tråd med læreplanen elevene ble gitt.
Resultatene fra analysen viste at læreren påvirkes av læreplanen når hun planlegger og gjennomfører undervisning, men hun påvirkes også av en rekke andre faktorer slik som for eksempel elever, lærerkollegaer og ulike læreverk. Analysen viste også at læreren i stor grad påvirkes av sine egne erfaringer og egen læreridentitet. Dette gjør at lærerens tolkning og bruk av læreplanen er sterkt preget av lærerens tidligere erfaring. Det viste seg at læreren ikke aktivt anvender alle elementene i Kunnskapsløftet 2020 i undervisningen, men undervisningen ble likevel vurdert til å harmonere med intensjonene i læreplanen. Altså lå læreridentiteten og læreplanen tett på hverandre, noe som medførte at elevene i hennes klasse i stor grad ble gitt muligheter til å lære i tråd med læreplanen. | |
| dc.description.abstract | The aim of this master thesis is to investigate the role Kunnskapsløftet 2020, as a new curriculum, plays in teaching. In particular, I have investigated how a teacher is influenced by the curriculum, and which opportunities to learn the students are given as a result of this teacher’s teaching activities. I have collected data by observing a mathematics class in the subject 1P-Y for the study program health and upbringing, and I have conducted interviews with the teacher of the class. I observed the class over two periods, with a total of six hours of observation, and I had two interviews with the teacher. The research question of this study is: Which factors influence a teacher’s planning and implementation of teaching in one class of mathematics 1PY-HS, and which role does the curriculum play in this work? By mapping out the ways the teacher makes use of the curriculum, an evaluation is done of the extent to which the students have been given opportunities to learn according to the intensions of Kunnskapsløftet 2020.
To map out which factors affect the teacher’s planning and implementation of teaching, the collected data have been analyzed using Engeström’s Activity Theory. In order to investigate how the teacher makes use of the curriculum in her classroom, the results from this analysis have been discussed using curriculum theory presented by Stein, Smith and Remilliard. Based on this, an evaluation is done of which opportunities to learn according to the curriculum the students were given.
The results from the analysis showed that the teacher was indeed influenced by the curriculum as she planned and implemented her teaching, but she was also affected by a number of other factors, such as for example her students, her colleagues and the various resources used in teaching, for example the textbook. In addition, the analysis showed that the teacher was influenced by her own teacher identity. As a result, the teacher’s identity strongly affected her interpretation and use of the curriculum. In conclusion, the teacher did not seem to actively use all the elements of Kunnskapsløftet 2020 in her teaching. However, her teaching was still considered to concur with the intentions of the curriculum. This means that her teacher identity and the curriculum matched, and as a result, her students were largely given opportunities to learn according to the intentions of the curriculum. | |
