| dc.description.abstract | Studentsamskipnader er en særegen organisasjonsform og et relativt nytt fenomen i Norge som oppstod i etterkrigstiden. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan en studentsamskipnad oversetter samfunnsansvar i deres styringspraksis. På bakgrunn av dette har vi blant annet undersøkt hvilke faktorer som kan påvirke oversettelsen av samfunnsansvaret, herunder organisasjonens omgivelser og interessenter.
Studentsamskipnader må underrette seg lov om studentsamskipnader, som sier at studentsamskipnaders oppgave er å ta seg av studentenes velferdsbehov (studentsamskipnadsloven, 2007). Loven kan dog hevdes å være relativt vag, og det er derfor opp til hver enkelt studentsamskipnad hvordan de selv ønsker å utøve samfunnsansvar. På bakgrunn av dette belyser studien følgende problemstilling:
Hvordan oversettes samfunnsansvar i en studentsamskipnads styringspraksis?
For å undersøke dette benyttes en kvalitativ forskningsmetode, og datainnsamlingen ble gjennomført i form av dybdeintervjuer med ti informanter og dokumentstudier fra vår case-organisasjon Sit Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.
Denne studien resulterer i fire hovedkoblinger. For det første var det gjennomgående at å sikre god studentvelferd ble oppfattet som organisasjonens viktigste oppgave og samfunnsansvar. For det andre ble den kybernetiske og den administrative styringen brukt i stor grad, og disse ble påvirket av krav fra interessentene og omgivelsene. For det tredje ser de ansatte ut til å ha en stor grad av operativ frihet, og samfunnsansvar kan derfor oversettes på ulikt vis innad i organisasjonen. For det fjerde ser Sit ut til å ha et begrenset finansielt fokus. Overordnet sett viser våre funn at isomorfiske prosesser i samfunnet preger organisasjonens styringsmekanismer, ved at den tvinges til å adoptere populære trender for å øke dens legitimitet og for å redusere usikkerhet. | |
| dc.description.abstract | Student welfare organizations are a distinctive organizational form and a relatively new phenomenon in Norway that originated in the post-war period. The purpose of this study has been to investigate how a student welfare organization translates corporate social responsibility (CSR) in their management control system. On the basis of this, we have examined, among other things, what factors can influence the translation of CSR, including the organization’s surroundings and stakeholders.
Student welfare organizations have to comply with the “lov om studentsamskipnader”, which states that the student welfare organizations are responsible for students’ welfare and needs (studentsamskipnadsloven, 2007). However, the law is claimed to be relatively vague, and it is therefore up to each student welfare organization to decide how they choose to apply CSR. On the basis of this, our research question is as follows:
How is corporate social responsibility translated in a student welfare organizations management control system?
To investigate this, a qualitative research method is used, and our data was conducted in the form of in-depth interviews with ten informants and document studies from our case organization Sit Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.
This study results in four main connections. Firstly, ensuring good student welfare was regarded as the organization’s most important task and corporate social responsibility. Secondly, cybernetic and administrative control was widely used, and they were influenced by demands from stakeholders and the organizations surroundings. Third, employees appear to have a high degree of operational freedom, and corporate social responsibility can therefore be translated in different ways within the organization. Fourth, Sit seems to have a limited financial focus. Overall, our findings show that isomorphic processes in society seem to affect the organization’s management control mechanisms by forcing them to adopt popular trends in order to increase legitimacy and reduce uncertainty. | |
