Utfordringer med anleggsinvesteringer tilknyttet store sportsarrangementer

Abstract

I denne masteravhandlingen undersøker vi ulike utfordringer som kan medføre kostnadsoverskridelser i forbindelse med arrangering av store idrettsarrangementer. Oppmerksomheten rundt temaet har økt de siste årene, både i media og blant forskere. Fokuset har spesielt vært rettet mot anleggsinvesteringene som vanligvis kreves for å avholde internasjonale mesterskap, eksempelvis fotball-VM og de olympiske leker, og hvorfor slike prosjekter har en tendens til å bli mye dyrere enn først planlagt. Med bakgrunn i dette har vi formulert følgende problemstilling:

Hvilke utfordringer kan medføre kostnadsoverskridelser i forbindelse med anleggsinvesteringer til store sportsarrangementer?

For å avgrense oppgaven har vi valgt å fokusere på store idrettsarrangementer i Norge. Vi har benyttet en kvalitativ tilnærming, og gjennomført en flercasestudie. Undersøkelsen ser nærmere på byggeprosjektene i forkant av tre internasjonale mesterskap. Dette er håndball-EM 2020 i Trondheim Spektrum, ski-VM 2011 i Holmenkollen nasjonalanlegg og skiflyvnings-VM 2012 i Vikersundbakken. Byggingen av nye Trondheim Spektrum er oppgavens hovedcase, der vi totalt har gjennomført seks dybdeintervjuer. For de andre casene ble det benyttet dokumentstudier som datainnsamlingsmetode.

Vår studie tyder på at det er flere ulike utfordringer som kan medføre kostnadsoverskridelser. Funnene viser at svak prosjektstyring og dårlig planlegging i byggeprosjektets tidligfase ofte fører til kostnadsoverskridelser i gjennomføringsfasen. Samtidig vil kompetansen og erfaringen hos prosjektleder og entreprenør være avgjørende i gjennomføringen av prosjektet. Videre ser vi at arrangementets interessenter kan ha stor påvirkning på kostnadsutviklingen basert på deres makt og påvirkningskraft ovenfor arrangøren. I sportsarrangementene vi har undersøkt skiller spesielt arrangementets juridiske eier, politikere og brukere av anlegget seg ut som mest fremtredende. Det oppstår også prinsipal-agent-relasjoner mellom arrangøren og interessenter, der interessentene i ulik grad kan oppføre seg som gratispassasjerer. De kan derfor ha incentiver til å drive opp kostnadene, uten at de selv må betale regningen.

In this master thesis we are studying various challenges that can lead to cost overruns when hosting major sporting events. The topic has received increased attention in recent years, both in the media and among researchers. In particular, the focus has been on the capital investment that is usually required to hold international championships, for example the FIFA World Cup and the Olympic Games, and why such projects tend to be much more expensive than initially planned. Consequently, we have formulated the following main question for this thesis:

“Which challenges can lead to cost overruns in relation to capital investments for major sporting events?”

To refine the thesis, we have chosen to focus on major sporting events in Norway. We have used a qualitative approach and conducted a multi-case study. This research looks more closely at the construction projects ahead of three international championships. This is the 2020 European Handball Championship in Trondheim Spektrum, the 2011 World Ski Championship in Holmenkollen and the 2012 Ski Flying World Championship in Vikersund. Our main case is the construction of the new Trondheim Spektrum arena, where we have conducted a total of six in-depth interviews. For the other cases in the research, we collected data by using document studies.

Our study suggests that there are several different challenges which can lead to cost overruns. The findings show that weak project management and poor planning in the projects initial phase often leads to cost overruns during the implementation phase. At the same time, the competence and experience of the project manager and the contractor is crucial in the execution of the project. Furthermore, we see that the event’s stakeholders can have major impact on cost development based on their power and influence in relation to the organizer. In the cases we have investigated, the event owner, politicians, and users of the facility stand out as most prominent. Principal-agent relationships also arise between the organizer and stakeholders, where the stakeholders sometimes can operate as free-riders. They can therefore have an incentive to increase the costs without having to pay the bill themselves.