Ambulansetjenesten som en lærende organisasjon

Abstract

Denne masteroppgaven har som formål å undersøke ambulansetjenesten som en lærende organisasjon. Dette gjøres gjennom en kvalitativ casestudie av tre utvalgte ambulansestasjoner i Helse Nord-Trøndelag. Ambulansetjenesten har en unik samfunnsmessig funksjon, særegne organisatoriske trekk, og står overfor endringer som vil kreve økt og endret kompetanse for å opprettholde et høyt kvalitetsnivå i tjenestene. En lærende organisasjon settes i stand til kontinuerlig forbedring. Derfor er det interessant å se hvordan konseptet kan anvendes i ambulansetjenesten for å imøtekomme samfunnets endrede behov og krav. Oppgaven analyserer ambulansetjenesten som en lærende organisasjon gjennom fire aspekter: læring på jobb, organisasjonslæring, læringsstruktur og læringsklima. Disse har ønskede egenskaper ved en lærende organisasjon som ambulansetjenesten analyseres opp mot.

Oppgaven avdekker flere hovedfunn som styrker ambulansetjenesten som en lærende organisasjon. For eksempel er ambulansetjenesten organisert slik at prosedyreverket er veiledende og betryggende for ambulansearbeiderne, og de har den beslutningsmakten som er nødvendig for å gjøre tilpasninger i prosedyrene. Ambulansetjenesten sikrer også at ambulansepersonellet besitter den kunnskapen som er nødvendig for at de til enhver tid kan hjelpe og erstatte hverandre. Dette er alle egenskaper som er viktig i en lærende organisasjon. Det blir derimot identifisert flere forbedringspotensialer. For å opprettholde det kunnskapsnivået som kreves av ambulansearbeiderne, eksisterer det kompetansekontroll samt ulike kompensasjonsordninger for varierende oppdragsmengde. Det belyses derimot at dagens praktisering av ordningene gir mindre læringsutbytte enn det som potensielt kan fås. I tillegg identifiseres det et forbedringspotensial for å dele eksisterende kunnskap i ambulansetjenesten, både lokalt og nasjonalt. Flere av forbedringspotensialene kan håndteres på lokalt nivå i Helse Nord-Trøndelag, mens noen krever endringer på nasjonalt nivå. For de lokale forbedringspotensialene foreslår oppgaven fire tiltak: en løsning for å forbedre dagens praksis av kompensasjonsordningene, en løsning for hvordan de ansatte kan anvende systemet for avviks- og forbedringsmeldinger i større grad, systematisere samtaler etter oppdrag, samt et tiltak for å øke læring- og erfaringsoverføring på tvers av ambulansestasjoner.

Kort oppsummert har denne studien bidratt med innsikt og kunnskap om ambulansetjenesten som en lærende organisasjon. Selv om oppgaven er en casestudie vil den også ha nytteverdi for andre ambulanseregioner. Ved å styrke ambulansetjenesten som en lærende organisasjon vil den offentlige nasjonale ambulansetjenesten være i bedre stand til å respondere raskt på endringer eller feil, og kontinuerlig forbedre og tilpasse seg etter disse.

The purpose of this master thesis is to understand the ambulance service in Helse Nord- Trøndelag as a learning organization. Throughout a qualitative case study of three selected ambulance stations in Helse Nord-Trøndelag, the thesis has addressed the ambulance service as a learning organization. The ambulance service possesses a unique responsibility in the society and organizational features. It is also facing a changing environment that requires increased and changed competence and skills to maintain a high level of quality in the service. A learning organization continuously improve and adapts to a changing environment. It is therefore interesting to examine how the concept can be utilized in the ambulance service to comply with the society’s changing needs and requirements. The master thesis analyzes the ambulance service as a learning organization through four aspects: learning at work, organization learning, learning structure and learning climate. Each having associated with properties that underpin a learning organization.

The thesis has identified several findings that underpin the ambulance service as a learning organization. For example, is the ambulance service organized in such a way that the set of procedures perceive as reassuring and they are practiced as guidelines. The ambulance service also ensures that the paramedics possesses the necessary knowledge and skills that provides the necessities to help and replace each other if needed. This is properties that is of importance in a learning organization. The thesis also identified several areas for improvement. To maintain a sufficient level of competencies there exist a control system for competence and several arrangements with purpose to compensate low volume of emergency calls. It is, on the other hand, identified that today’s practice provides less learning than potentially obtained. In addition, the thesis identifies an area of improvement regarding exchange of existing knowledge in the ambulance service, both regarding on a local and national level. Several of the areas of improvement can be resolved and handled local by Helse Nord-Trøndelag, but some requires changes on a national level. Regarding the local areas of improvement one suggests four resolutions; a solution that improve the practice of the existing arrangements regarding the volume of emergency calls, a solution to increase the use of control systems by paramedics to a greater extent, systematize discussions in subsequent of the emergency calls, and a solution to increase the exchange of knowledge across ambulance stations.

Briefly summarized, this master thesis has contributed with a greater understanding and knowledge regarding the ambulance service as a learning organization. Despite the fact that the thesis is a case study, the thesis will also be of significance to other stations. By underpin the ambulance service as a learning organization the public national ambulance service will be in a better position to respond quickly to changes and errors, and to continually adapt to a changing environment.