Ambulansetjenesten som en lærende organisasjon
Abstract
Denne masteroppgaven har som formål å undersøke ambulansetjenesten som en lærendeorganisasjon. Dette gjøres gjennom en kvalitativ casestudie av tre utvalgteambulansestasjoner i Helse Nord-Trøndelag. Ambulansetjenesten har en uniksamfunnsmessig funksjon, særegne organisatoriske trekk, og står overfor endringer som vilkreve økt og endret kompetanse for å opprettholde et høyt kvalitetsnivå i tjenestene. Enlærende organisasjon settes i stand til kontinuerlig forbedring. Derfor er det interessant å sehvordan konseptet kan anvendes i ambulansetjenesten for å imøtekomme samfunnets endredebehov og krav. Oppgaven analyserer ambulansetjenesten som en lærende organisasjongjennom fire aspekter: læring på jobb, organisasjonslæring, læringsstruktur og læringsklima.Disse har ønskede egenskaper ved en lærende organisasjon som ambulansetjenestenanalyseres opp mot.
Oppgaven avdekker flere hovedfunn som styrker ambulansetjenesten som en lærendeorganisasjon. For eksempel er ambulansetjenesten organisert slik at prosedyreverket erveiledende og betryggende for ambulansearbeiderne, og de har den beslutningsmakten som ernødvendig for å gjøre tilpasninger i prosedyrene. Ambulansetjenesten sikrer også atambulansepersonellet besitter den kunnskapen som er nødvendig for at de til enhver tid kanhjelpe og erstatte hverandre. Dette er alle egenskaper som er viktig i en lærende organisasjon.Det blir derimot identifisert flere forbedringspotensialer. For å opprettholde detkunnskapsnivået som kreves av ambulansearbeiderne, eksisterer det kompetansekontroll samtulike kompensasjonsordninger for varierende oppdragsmengde. Det belyses derimot at dagenspraktisering av ordningene gir mindre læringsutbytte enn det som potensielt kan fås. I tilleggidentifiseres det et forbedringspotensial for å dele eksisterende kunnskap iambulansetjenesten, både lokalt og nasjonalt. Flere av forbedringspotensialene kan håndterespå lokalt nivå i Helse Nord-Trøndelag, mens noen krever endringer på nasjonalt nivå. For delokale forbedringspotensialene foreslår oppgaven fire tiltak: en løsning for å forbedre dagenspraksis av kompensasjonsordningene, en løsning for hvordan de ansatte kan anvende systemetfor avviks- og forbedringsmeldinger i større grad, systematisere samtaler etter oppdrag, samtet tiltak for å øke læring- og erfaringsoverføring på tvers av ambulansestasjoner.
Kort oppsummert har denne studien bidratt med innsikt og kunnskap om ambulansetjenestensom en lærende organisasjon. Selv om oppgaven er en casestudie vil den også ha nytteverdifor andre ambulanseregioner. Ved å styrke ambulansetjenesten som en lærende organisasjonvil den offentlige nasjonale ambulansetjenesten være i bedre stand til å respondere raskt påendringer eller feil, og kontinuerlig forbedre og tilpasse seg etter disse. The purpose of this master thesis is to understand the ambulance service in Helse Nord-Trøndelag as a learning organization. Throughout a qualitative case study of three selectedambulance stations in Helse Nord-Trøndelag, the thesis has addressed the ambulance serviceas a learning organization. The ambulance service possesses a unique responsibility in thesociety and organizational features. It is also facing a changing environment that requiresincreased and changed competence and skills to maintain a high level of quality in the service.A learning organization continuously improve and adapts to a changing environment. It istherefore interesting to examine how the concept can be utilized in the ambulance service tocomply with the society’s changing needs and requirements. The master thesis analyzes theambulance service as a learning organization through four aspects: learning at work,organization learning, learning structure and learning climate. Each having associated withproperties that underpin a learning organization.
The thesis has identified several findings that underpin the ambulance service as a learningorganization. For example, is the ambulance service organized in such a way that the set ofprocedures perceive as reassuring and they are practiced as guidelines. The ambulance servicealso ensures that the paramedics possesses the necessary knowledge and skills that providesthe necessities to help and replace each other if needed. This is properties that is ofimportance in a learning organization. The thesis also identified several areas forimprovement. To maintain a sufficient level of competencies there exist a control system forcompetence and several arrangements with purpose to compensate low volume of emergencycalls. It is, on the other hand, identified that today’s practice provides less learning thanpotentially obtained. In addition, the thesis identifies an area of improvement regardingexchange of existing knowledge in the ambulance service, both regarding on a local andnational level. Several of the areas of improvement can be resolved and handled local byHelse Nord-Trøndelag, but some requires changes on a national level. Regarding the localareas of improvement one suggests four resolutions; a solution that improve the practice ofthe existing arrangements regarding the volume of emergency calls, a solution to increase theuse of control systems by paramedics to a greater extent, systematize discussions insubsequent of the emergency calls, and a solution to increase the exchange of knowledgeacross ambulance stations.
Briefly summarized, this master thesis has contributed with a greater understanding andknowledge regarding the ambulance service as a learning organization. Despite the fact thatthe thesis is a case study, the thesis will also be of significance to other stations. By underpinthe ambulance service as a learning organization the public national ambulance service will bein a better position to respond quickly to changes and errors, and to continually adapt to achanging environment.