Sustainable tourism in Geiranger: A qualitative study on how hotels in Geiranger practice sustainability

Abstract

Bærekraftig turisme har vært et av de mest diskuterte emnene innen bærekraftsforskningen gjennom det siste tiåret. De tre dimensjonene av bærekraft, de sosiale, økonomiske og økologiske dimensjonene, er alle viktige å ta i betraktning for å sikre turistnæringens bærekraft. Hotellbransjen er en vital del av et lands turistnæring og implementering av bærekraftige praksiser i hotellbransjen spiller derfor en avgjørende rolle i å oppnå bærekraftig turisme. Denne masteroppgavens formål er å utforske praktiseringen av bærekraft i hotellbransjen i Geiranger, en berømt turistdestinasjon og Verdensarv-sted i Norge. Først gjorde vi en omfattende gjennomgang av litteraturen om bærekraftig turisme, med et spesielt fokus på bærekraft i hotellbransjen. Ved å bruke kvalitative forskningsmetoder designet vi studien for å finne svar på de tre forskningsspørsmålene vi formulerte og deretter utførte vi studien på de tre største hotellene i Geiranger. De nødvendige dataene ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med hotellsjefene. Intervjuene ble deretter transkribert og svarene analysert gjennom innledende og fokusert koding. Dette resulterte i noen funn som blir presentert og diskutert i lys av den gjennomgåtte litteraturen. Våre funn indikerer at hotellsjefene ser ut til å ha lite eksplisitt dybdekunnskap om de forskjellige dimensjonene av bærekraft. Imidlertid utrykte de et oppriktig ønske og intensjon om å bidra til bærekraft i turismen og samfunnet generelt i Geiranger. Vi fant at hotellene har implementert flere endringer for å forbedre deres økologiske og økonomiske bærekraft, men at de primært måler og rapporterer på noen indikatorer av økologisk bærekraft som er krevd av dem grunnet deres Miljøfyrtårn-sertifisering. Vi anser derfor deres måling og rapportering til å stort sett være mangelfull, spesielt med tanke på den sosiale den sosiale dimensjonen av bærekraft. Videre antyder funnene våre at hotellene generelt ut til å mangle eksplisitt formulerte og strukturerte planer for å forbedre deres implementering, måling og rapportering av bærekraft. Til slutt identifiserer vi noen utfordringer for hotellenes implementering av bærekraftige praksiser og foreslår noen mulige løsninger.

Sustainable tourism has been one of the most discussed topics within the field of sustainability research throughout the last decade. The three dimensions of sustainability, the social, economic, and environmental dimensions, are all important to consider in ensuring the sustainability of the tourism industry. The hotel industry is a vital part of a country’s tourism industry and implementing sustainable practices in the hotel industry therefore plays a crucial role in achieving sustainable tourism. The purpose of this master’s thesis is to explore the practice of sustainability in the hotel industry in Geiranger, a famous tourist destination and World Heritage site in Norway. We first did an extensive review of the literature on sustainable tourism with a particular focus on sustainability in the hotel industry. Using qualitative research methods, we designed the study to find answers to the three research questions we formulated, and subsequently conducted the study on the three largest hotels in Geiranger. The required data were collected through semi-structured interviews with the hotel managers. The interviews were then transcribed, and the answers analyzed through initial and focused coding. This resulted in some findings that are presented and discussed in light of the reviewed literature. Our findings indicate that the hotel managers seem to have little explicit in- depth knowledge about the different dimensions of sustainability. However, they expressed a sincere wish and intention to contribute towards the sustainability of tourism and the general community in Geiranger. We found that the hotels have implemented several changes to improve their environmental and economic sustainability, but primarily measures and reports on some indicators of environmental sustainability as required by them due to their Eco Light House certification. We thus consider their measuring and reporting of sustainability to be largely lacking, especially with regards to the social dimension of sustainability. Furthermore, our findings suggest that the hotels generally seem to lack explicitly formulated and structured plans for improving their sustainability implementation, measuring, and reporting. Finally, we identify some challenges to the hotels’ implementation of sustainable practices and suggest some possible solutions.