Bruk av droner i forbindelse med skredsøking

Abstract

Målet med denne masteroppgaven var å undersøke hvilken rolle en drone kan ha i snøskredoppdrag. Resultatet er et systemdesign som vi formidler ved hjelp av en beskrivelse av helheten, de ulike komponentene, fordeling hos de ulike delene av redningstjenesten, flytskjema som beskriver hvilke tilfeller man skal ta i bruk dronen og hvilke oppgaver som bør prioriteres, samt eksempler på slike situasjoner for å knytte det opp mot virkeligheten. Løsningen er laget med tanke på å øke sikkerheten for mannskapet, gjennom bedre beslutninger ved at rette personer får raskt overblikk over skredområdet, samtidig som man effektiviserer ressursbruken. Vi har hentet inn innsikt hovedsakelig ved hjelp av desk research, vitenskapelig litteratur og intervjuer med relevante personer i forskjellige roller i redningstjenesten eller som har spesiell kompetanse knyttet til droner. Vi har satt oss inn i det tekniske aspektet ved snøskred, redningstjenestens organisering og snøskredaksjoners egenart, statistikk og forskning om skredulykker, relevante psykologiske aspekter, droner og begrensninger i form av teknikk og regelverk. Vi har benyttet egne metoder i arbeidet for å klare å håndtere kompleksiteten i oppgaven, deriblant et slags brettspill i en fysisk og senere digital versjon som ble brukt både for å hente inn innsikt, særlig på detaljnivå, og for å utvikle og detaljere konseptet. I tillegg har historiefortelling vært en sentral metode i prosessen. Som en måte å omgå begrensningene knyttet til korona-pandemien, har vi brukt møter over video til å teste vår forståelse, og testet konsepter og tanker ved å presentere dette i møter og invitere til innspill og samskaping etter beste digitale evne. Resultatet er et system som baserer seg på at droner kan plasseres ut på utvalgte politistasjoner slik at de får kort flytid til relevante skredområder. Slik kan man få en profesjonell vurdering av situasjonen tidligere og begynne søkeprosessen før mannskapet kommer frem. Dronen vil også kunne avlaste helikopterressursene og fortsette søket i samarbeid med øvrig mannskap. Oppgaven går ikke inn i spesifikke detaljer ved alle de ulike komponentene i systemet, men diskuterer mulige løsninger på tekniske utfordringer. Oppgavens viktigste bidrag til redningstjenesten vil være å formidle dette systemkonseptet på en måte som kan gi en felles retning til initiativene som finnes for bruk av droner i redningssammenheng i Norge i dag.

The goal of this thesis was to explore the role a drone can have in an avalanche search and rescue operation. The result is a system design which we convey with a description of the system as a whole and the separate components, the distribution of components and responsibility within the rescue service, a flow chart describing when to use the drone and which priorities to make, as well as examples of relevant situations on order to relate it to real life experiences. The solution is created with the intention of increasing safety for the rescue team, improving decision making by allowing competent people to asses the situation earlier, while at the same time rationalizing the use of resources. We have gathered insight through desk research, scientific literature and interviews with relevant people in various roles in the rescue service, or people who have particular competence regarding drones. We have immersed ourselves in the technical aspects of avalanches, the organization of the rescue service, and the characteristics of avalanche SAR operations, statistics and science regarding avalanche accidents, relevant psychological factors and drones and their possibilities and limitations, both in terms of technology and regulations. We have made use of self developed methods in order to handle the complexity of the task, including a sort of board game in both a physical and digital version, which was used in order to gather insight, particularly the more detailed organization and decision making process. In addition, it was used in order to play out scenarios to develop and detail the concept. Furthermore, storytelling has been a central method in our process. In order to work around the restrictions caused by the ongoing coronavirus pandemic, we have used meetings over video to test concepts and ideas by presenting them in meetings and invite to giving input and join in on co-creating after the best of our digital abilities. The thesis does not elaborate on the specifics of the various components in the system, but discusses possible solutions to technical challenges. The most important contribution to the rescue service is to present the system concept in a manner which can provide a common ground and direction for the multiple initiatives within usage of drones in a SAR context in Norway today.