Participation in major life areas among men and women in vocational rehabilitation: A participation and gender perspective on the process and outcome of vocational rehabilitation

Abstract

Kroniske muskel- og skjelett plager er en av hovedårsakene til at folk faller ut av arbeidslivet og de individuelle og samfunnsmessige konsekvensene er store. Arbeidsrettet rehabilitering er ment å øke mulighetene for å komme tilbake til arbeid. Det har vist seg vanskelig å forklare at menn kommer tilbake til jobb oftere enn kvinner etter arbeidsrettet rehabilitering. Avhandlingen har som mål å få ny kunnskap om deltakelse på viktige livsområder for å øke forståelse av mekanismer som påvirker rehabiliteringsprosessen og utfallet av rehabiliteringen for menn og kvinner. Det teoretiske utgangspunktet for avhandlingen er en biopsykososial forståelse av funksjon og sosialt kjønn. Dette innebærer å se deltakelse og sosialt kjønn som influert av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer og hvordan disse virker sammen i ulike kontekster og over tid. Avhandlingen består av fire ulike studier; studie I og II er basert på en kvalitativ intervjuundersøkelse blant 10 menn og kvinner. Studie III og IV er basert på en spørreundersøkelse gjennomført i starten (T1) og slutten (T2) av rehabiliteringen. Studie IV er, i tillegg til den første spørreundersøkelsen, basert på en oppfølgingsundersøkelse 6-12 måneder etter rehabiliteringen (T3). Deltakerne i studiene ble rekruttert fra samme rehabiliteringsinstitusjon. Funn fra studie I viser at deltakelse kan forstås som målorientert. Tre ulike deltakelsesmønstre fremkom: feminin deltakelse, der deltakelse handlet om tilpasning og om å prioritere familien; maskulin deltakelse, der deltakelse opplevdes uendret over tid og handlet om å opprettholde posisjon i familien og samfunnet, kjønnsnøytral deltakelse, der deltakelse og endring i deltakelse opplevdes som verdi drevet, og re-orientering i måte å leve på var viktig. Fem diskurser av deltakelse i arbeid ble identifisert i studie II; familiediskursen, den sosiale diskursen, personlighetsdiskursen, den medisinske diskursen og arbeidsplassdiskursen. Diskursene knyttet til personlighet og medisinske forhold hadde størst betydning for mennene, mens kvinnene vektla diskursene knyttet til familie og sosiale forhold mest. Arbeidsplass diskursen var likt vektlagt av begge kjønn. Innenfor alle diskursene fantes ulike kjønnete forklaringer. Studie III viste at kvinnene rangerte deltakelse i familien som viktigere enn menn før sykemelding og ved T1, men denne forskjellen forsvant ved T2. Ved T1 var familieomsorg en barriere for å komme tilbake til arbeid for de kvinnene som bodde sammen med egne barn og anså deltakelse i familie som viktig. Høy rangert viktighet av deltakelse i arbeid og høyere alder reduserte sannsynligheten for at familieomsorg var en barriere blant kvinnene ved T2. Høy rangert viktighet av deltakelse i fritidsaktiviteter reduserte sannsynligheten for at menn så familieomsorg som en barriere ved T1. Det samme var tilfelle ved T2, mens å bo med egne barn økte sannsynligheten for at familieomsorg var en barriere på dette tidspunktet. Studie IV viste at høy viktighet av å delta i arbeid ved T1 og T2 positivt påvirket å komme tilbake til arbeid, og her var det ingen endring over tid. Høy viktighet av å delta i fritidsaktiviteter økte sannsynligheten for å motta langtidsytelser vs. full jobb ved T3. I denne studien var det kun menn kom tilbake til full jobb, mens det ikke var kjønnsforskjeller når deltidsstilling var utfallet. Å ha barn påvirket å komme tilbake til deltidsjobb positivt, mens høy viktighet av deltakelse i familien var assosiert med større sannsynlighet for langtidsytelser vs. deltidsjobb ved T3. Alder og egenvurdert helse påvirket ikke utfallet av rehabiliteringen. Avhandlingen har bidratt med ny kunnskap om deltakelse som målorientert. Å forstå målorientert deltakelse kan avdekke mekanismer som påvirker menn og kvinner ulikt i arbeidsrettet rehabilitering. Gjennom ulike metodiske tilnærminger belyses det hvordan mekanismene kan virke sammen eller være motstridene. En øket forståelse for de underliggende faktorene som påvirker den enkeltes mål om deltakelse kan lette samarbeidet mellom deltaker og tjenesteyter. Kunnskapen kan også være nyttig ved utvikling av personsentrerte rehabiliteringsintervensjoner.

Chronic musculoskeletal pain is one of the main causes leading to short- and long-term work absenteeism, with major consequences for individuals and the society. Vocational rehabilitation aims to increase an individual’s chances for return to work (RTW). To explain why men RTW more often than women subsequent to vocational rehabilitation has proven difficult. The main purpose of this thesis is to gain new knowledge of participation in important life areas to increase the understanding of mechanisms that affect the process and outcome of vocational rehabilitation. The theoretical basis of the thesis is a biopsychosocial understanding of function and gender. This implicates to see participation and gender as influenced of biological, psychological and social factors that are working together in various contexts and over time. The thesis comprises four studies. Studies I and II are based on qualitative interviews of a total of 10 men and women. Study III is based on a survey conducted at the beginning (T1) and at the end (T2) of the rehabilitation period. Study IV is based on the same survey as Study III, as well as on a follow-up survey conducted 6- 12 months after the rehabilitation (T3). All participants are recruited from the same rehabilitation institution. Findings in Study I indicated that participation may be understood as goaloriented. Three different participation trajectories emerged: feminine participation, which is characterized by adjustment to and prioritizing family, masculine participation, in which one experiences participation as unaltered over time and to strives to uphold one’s position in family and the community, and gender neutral participation, in which one experiences participation as constantly changing, valuedriven and with an emphasis on re-orientation in how to live. Five discourses of participation in work were found in Study II; the family discourse, the social discourse, the personality discourse, the medical discourse and the workplace discourse. The men were strongly embedded in the personality and medical discourses, while the women primarily emphasized the family and social discourses. The workplace discourse was equally emphasized by both genders; however, varying gendered explanations were apparent within all the discourses. Study III showed that the women rated participation in family higher than did men before sick leave and at T1, while at T2, this gender difference was not present. The high priority given to participation in family and living with one’s own children increased the probability of women at T1 to view family care as a barrier to RTW, while priority given to participation in work reduced this probability. At T2, high importance of work and higher age reduced women’s probability to see family care as barrier to RTW. High importance of leisure time reduced the odds for men at T1 to view family care as a barrier for RTW. The same applied to men at T2, though living with one’s own children increased the chances of seeing family care as a barrier. Study IV indicated that high importance of participation in work reported at T1 and T2 had a positive impact on RTW, and no associated change was observed over time. The importance of participation in leisure activities and family increased the probability of receiving long term benefits vs. returning to work at T3. In this study, only men returned to fulltime work, while no gender difference in part-time RTW was found. Having children positively influenced part-time RTW vs. long term benefits, while receiving long-term benefits was associated with a high importance of participation in family. Age and subjectively evaluated health did not influence the outcome of the rehabilitation. The thesis has contributed new knowledge regarding the goal-oriented nature of participation. A greater understanding of goal-oriented participation may reveal mechanisms that influence men and women differently in vocational rehabilitation. Through different methodological approaches, the thesis illuminates how the mechanisms may work cooperatively or counteractively. An increased understanding of the underlying factors that affect an individual’s goals of participation may make the collaboration between rehabilitation professionals and participants easier. The knowledge may also be useful when developing person-centered rehabilitation interventions.