Arkitektur og byens rom

Abstract

Kollektivtraséer, ganglinjer og svenske kjøkken, uansett skala henger arkitekturen seg opp i de samme logistiske problemene funksjonalismen satte frem som den absolutte formgiver, vår ”innovasjon” en evig runddans med forkastede idealer. Med hvilket mål gjør vi dette? I “The concise townscape” skriver Gordon Cullen “Without enclosure, traffic becomes nonsense”, men like fullt domineres byen av de uendelige steppene fra LeCorbusiers “Contemporary city”. Byrommet, vår andre bolig, er redusert til en evig randsone mellom interiører. Kun der naturens universelle tiltrekningskraft, og fortidens møysommelige håndverk får stå uhindret fra kommersiell minimalisme, finnes steder folk frivillig trekker til. Logistikk og program er abstrakte intensjoner som har sitt mål i fraværet av bevisst tanke, hverdagens monotoni opphøyd til automatikk. Enn så lenge vi fortsatt er sansende vesen, finnes det livsglede og mening i vår intime erfaring av omverdenen. Byrommet dør i skyggen av arkitekturens objekt, ved elvens ende dundrer fossefallet. Snu før det er for sent!

Public transport routes, walkways and Swedish kitchens, regardless of scale, architecture gets itself stuck in the same logistical problems that functionalism presented as the absolute form-giver, our "innovation" is an eternal roundabout with rejected ideals. To what purpose? In "The concise townscape" Gordon Cullen writes "Without enclosure, traffic becomes nonsense", but still the city is dominated by the endless prairie from LeCorbusier's "Contemporary city". The urban space, our second home, is reduced to unending liminal space between interiors. Only where nature's universal appeal, and the painstaking craftsmanship of the past is left unhindered by commercial minimalism, are there places people voluntarily draw to. Logistics and programs are abstract intentions that have their goal in the absence of conscious thought, everyday monotony elevated to automaticity. As long as we are still sentient beings, there is joy and meaning in our intimate experience of the world around us. The urban space dies in the shadow of the architectural object, at the end of the river the waterfall thunders. Turn around before it's too late!