Hvordan kan Boligbyggelag bidra til å skape samfunnsmessig gevinst gjennom bærekraftig rehabilitering i boligselskap

Abstract

Klima er et stadig mer aktuelt tema, og det hersker liten tvil om at klimaproblemene er menneskeskapte. Vi mennesker har et enormt forbruk av ressurser, og klimaet er et av de største globale utfordringene. Som en konsekvens av dette har Norge som et av flere land forpliktet seg til klimamål for å redusere klimagassutslipp. Byggebransjen står for en stor andel av utslippene, og her ligger også et stort potensial for reduksjon. Modernisering av eksisterende bebyggelse er et slikt tiltak.

Formålet med oppgaven er å belyse nettopp temaer rundt bærekraftig rehabilitering og oppgradering av boliger. Fokuset vil ligge på boligbyggelag og deres bidrag og virkemidler i rehabiliteringsprosesser i boligselskaper. Problemstillingen som løfter fram temaet er: «Hvordan kan Boligbyggelag bidra til å skape samfunnsmessig gevinst gjennom bærekraftig rehabilitering i boligselskap.» Oppunder problemstillingen tar tre forskningsspørsmål opp temaer som hindringer i rehabiliteringsprosessene, konkrete verktøy blant boligbyggelag og samarbeidet mellom dem.

Teorikapittelet åpner bredt med internasjonale mål og føringer, før det snevrer seg inn mot nasjonale mål. Det teoretiske rammeverket danner grunnlaget for diskusjonen, og tar også for seg tidligere rapporter innenfor temaet. Forskningsprosessen består av flere kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant mellomstore boligbyggelag i Norge, som er fulgt opp med intervjuer blant boligbyggelag og interesseorganisasjon.

Forskningsprosessen avdekket at økning i felleskostnader og kompleksitet i prosjektene er de faktorene som stopper flest prosjekter. Boligselskapene består av mange beboere i forskjellig livs- og økonomisk situasjon som ofte har ulik interesse i prosjektene. For å imøtekomme komplekse prosjekter jobber boligbyggelagene blant annet med et opplæringsprosjekt kalt styreskolen, for å øke kompetansen og interessen til beboere og styremedlemmer gjennom enkle og informative videosekvenser. Funn i oppgaven viser også at det ikke finnes noen database eller oversikt over tilstand på byggene i de ulike boligselskapene, hverken innad i boligbyggelagene, eller på tvers av dem.

Oppgaven konkluderer med at vedlikeholdsplaner i kombinasjon med en kartlegging av tilstandsgraden til byggene vil være en av nøklene til å lykkes med bærekraftig rehabilitering. Hvis man i tillegg får koblet inn ambisjonen til beboerne blir det lettere å gi de eierskap til prosjektene som også vil øke engasjementet. Målene kan da kategoriseres og vurderes opp mot klimamål og sertifiseringer som FNs bærekraftsmål og BREEAM in use.

Climate change is high on the agenda of global issues. Humans consume an enormous and increasing amount of resources, and there is little doubt that climate problems are man-made. Norway, as one of several countries, has committed itself to reduce greenhouse gas emissions in order to achieve international climate goals. The construction industry accounts for a large proportion of emissions, and there is a great potential for reduction of electricity and emissions here. Modernization of existing buildings is one such measure.

The purpose of this thesis is to focus on sustainable rehabilitation and upgrading of buildings owned and operated by housing associations, and the contributions and instruments in rehabilitation processes in housing companies. The issue of the thesis is: "How can housing associations contribute to creating societal gains through sustainable rehabilitation in housing companies." Under the issue, three research questions address topics such as obstacles in the rehabilitation processes, specific tools among housing associations and the collaboration between them.

The theory chapter opens wide with international goals and guidelines, before narrowing down to national goals. The theoretical framework will form the basis for the discussion, and it also addresses previous reports within the topic. The research process consists of several qualitative and quantitative research methods. A survey has been conducted among medium-sized housing associations in Norway, and the survey has been followed up with depth interviews among housing associations and interest groups.

The research process revealed that an increase in common costs and rebuilding project complexity are the main factors that stop most projects, and thereby needs to be overkomme to reach the goal of reduced emissions. The housing associations consist of many residents in different life situations and financial situations who often have different interests in the rebuilding projects. To accommodate complex projects, the housing construction teams are working on a training project called «styreskolen» (the board school), to increase the competence and interest of residents and board members through simple and informative video sequences. Findings in the thesis show that there is no database or overview of the condition of the buildings in the various housing companies, neither within the housing construction teams, nor across them.

The thesis concludes that maintenance plans in combination with a mapping of the condition of the buildings will be one of the keys to successful sustainable rehabilitation and thereby reaching the goals of reduces emissions. If the residents get more information about the goals and ambitions, it is more likely that they get more commited to the rebuilding projects. The goals can then be categorized and assessed against climate goals and certifications such as the UN's sustainability goals and BREEAM in use.